EPOS-Norge ble etablert i 2016 som en norsk forskningsinfrastruktur for geofagene, med tette bånd til en tilsvarende europeisk forskningsinfrastruktur EPOS. Målsetningen med EPOS og EPOS-Norge er å gjøre data, programvare og regneverktøy tilgjengelig for forskningsmiljøer i Norge, Europa og verden. EPOS-NG markerer en ny fase av EPOS-Norge og har som mål å bli den ledende infrastrukturen for forskning på geofarer i Norge, som skred, tsunamier, jordskjelv og farer relatert til isbreer og permafrost.
Oppgraderingen i EPOS-NG vil inkludere en rekke avanserte instrumenter som kan gi informasjon om pågående eller tidligere geofarehendelser, i tillegg til potensialet for fremtidige hendelser, ved å måle på geofysiske forhold eller bevegelser i bakken. Instrumentene legger til rette for datainnsamling både på land og i havet, og mange er egnet for ekstreme miljøer som man ser f.eks. på isbreer og i Arktis.
Disse nye instrumentene vil støtte opp om tverrfaglig forskning på en rekke prosesser, inkludert jordskjelvaktivitet, skråningsstabilitet og skred, grunnvanns- og jordforhold, permafrost og endringer i isbreer. Det skal også etableres en toppmoderne dataportal som gir enkel tilgang til en rekke geovitenskapelige data samt beregnings- og visualiseringstjenester. Portalen kombinerer data fra de nye instrumenter og eksisterende overvåkingsnettverk, innovative tjenester for avansert dataanalyse og nasjonale databaser innen geovitenskap til en enkelt nasjonal e-infrastruktur som er åpen og tilgjengelig for alle.
EPOS-NG bidrar også inn mot Norges mål for klimatilpasning og fornybar energi ved å legge til rette for risikovurdering i offshoreområder og tilby verktøy for sikker ressursutvikling. Ved å kombinere banebrytende teknologi med teamarbeid og åpen tilgang, bidrar EPOS-NG til å beskytte lokalsamfunn og bygge en tryggere, mer bærekraftig fremtid.
NORCEs bidrag til EPOS-NG
NORCE leder utviklingen av EPOS-NG-dataportalen, prosjektets felles inngangsport til geofaredata. Portalen er bygget på NORCEs plattform OpenEnlighten, og gir forskere, risikohåndterere og andre brukere mulighet til å søke i, visualisere og laste ned seismiske, GNSS- og andre geovitenskapelige tidsserier, og kombinere dem med regne- og visualiseringstjenester. Portalen utvikles også fra ende til ende ved hjelp av KI-agenter for programvareutvikling — fra kravspesifikasjon og arkitektur, via implementasjon og testing, til utgivelsesstyring og teknisk dokumentasjon — som del av NORCEs økende bruk av agentbasert programvareutvikling som sentral arbeidsmetode. Portalen utvikles i samarbeid med sine fremtidige brukere gjennom workshoper og brukerpaneler, og skal etter planen etter hvert gjøres tilgjengelig som åpen kildekode.
I Tromsø utvikler NORCE KI-basert analyse av satellittradardata (InSAR) for å oppdage og klassifisere bevegelsestrender i bakken, med et pilotprosjekt i Kåfjord-Lyngen-området i Troms. Ved å kombinere satellittbaserte deformasjonsmålinger med maskinlæring er målet å identifisere ustabile, skredutsatte områder og gi tidlige indikasjoner på skråningsbevegelser som supplerer bakkebasert overvåking. Resultatene fra dette arbeidet vil bli gjort tilgjengelig gjennom EPOS-NG-portalen.
I Bergen jobber NORCE med distribuert akustisk og temperatur-/tøyningssensing (DAS/DTSS), en fiberoptisk sensorteknikk som gjør vanlige telekabler om til tette nettverk av seismiske og termiske sensorer. Dette gjør det mulig å følge bevegelser og temperaturendringer i bakken langs mange kilometer kabel, med en romlig oppløsning som langt overgår tradisjonelle punktsensorer — noe som gjør teknikken godt egnet til overvåking av permafrost, isbreer og kritisk infrastruktur.
Til sammen viser disse aktivitetene — den nasjonale dataportalen, InSAR-basert analyse av bakkebevegelser og fiberoptisk sensing — hvordan NORCE kombinerer avansert instrumentering, dataanalyse og e-infrastruktur for å styrke Norges kapasitet innen forskning på geofarer og risikovurdering.
