EPOS-Norge ble etablert i 2016 som en norsk forskningsinfrastruktur for geofagene, med tette bånd til en tilsvarende europeisk forskningsinfrastruktur EPOS. Målsetningen med EPOS og EPOS-Norge er å gjøre data, programvare og regneverktøy tilgjengelig for forskningsmiljøer i Norge, Europa og verden. EPOS-NG markerer en ny fase av EPOS-Norge og har som mål å bli den ledende infrastrukturen for forskning på geofarer i Norge, som skred, tsunamier, jordskjelv og farer relatert til isbreer og permafrost.
Oppgraderingen i EPOS-NG vil inkludere en rekke avanserte instrumenter som kan gi informasjon om pågående eller tidligere geofarehendelser, i tillegg til potensialet for fremtidige hendelser, ved å måle på geofysiske forhold eller bevegelser i bakken. Instrumentene legger til rette for datainnsamling både på land og i havet, og mange er egnet for ekstreme miljøer som man ser f.eks. på isbreer og i Arktis.
Disse nye instrumentene vil støtte opp om tverrfaglig forskning på en rekke prosesser, inkludert jordskjelvaktivitet, skråningsstabilitet og skred, grunnvanns- og jordforhold, permafrost og endringer i isbreer. Det skal også etableres en toppmoderne dataportal som gir enkel tilgang til en rekke geovitenskapelige data samt beregnings- og visualiseringstjenester. Portalen kombinerer data fra de nye instrumenter og eksisterende overvåkingsnettverk, innovative tjenester for avansert dataanalyse og nasjonale databaser innen geovitenskap til en enkelt nasjonal e-infrastruktur som er åpen og tilgjengelig for alle.
EPOS-NG bidrar også inn mot Norges mål for klimatilpasning og fornybar energi ved å legge til rette for risikovurdering i offshoreområder og tilby verktøy for sikker ressursutvikling. Ved å kombinere banebrytende teknologi med teamarbeid og åpen tilgang, bidrar EPOS-NG til å beskytte lokalsamfunn og bygge en tryggere, mer bærekraftig fremtid.
