SusRenew addresserer to utfordringer: Klimautfordringen med å transformere mot et fornybart energisystem med netto-null utslipp av klimagasser og så lav klimarisiko som mulig, og energiutfordringen med å sikre tilgang til nok energi til en overkommelig pris.
Det europeiske miljøbyrået viser at uten effektive klimatiltak vil klimaendringer medføre direkte kostnader for det europeiske energisystemet på flere milliarder av euro per år innen slutten av århundret, med mye større indirekte kostnader. Selv om Norge er en supermakt på energiområdet, ser vi få tegn til å sette disse spørsmålene på den politiske dagsorden på noen systematisk måte. Hovedbudskapet i nyere styringsdokumenter er at klimaendringene kan bli gunstige for det norske energisystemet, som følge av de kombinerte effektene av økt produksjonskapasitet for vannkraft på grunn av forventet økt nedbør og redusert energibruk til oppvarming på grunn av økte temperaturer.
Store endringer i det globale energisystemet er nødvendig for å motvirke klimaendringene. Samtidig er etterspørselen såvel som produksjonen av energi påvirket av klimaendringer. Likevel viser studier at «energi» er den sektoren som har fått minst oppmerksomhet i forskning på klimatilpasning.
Problemstillingene for SusRenew er:
- Hvordan kan norsk fornybarsektor oppnå lavutslippsmål satt av norske myndigheter i 2050 og samtidig gjøre energisystemet tilstrekkelig klimarobust?
- I hvilken grad fanger dagens energimodeller som brukes i energipolitiske beslutninger klimarisiko for et fremtidig fornybart energisystem?
- Hva er de viktigste klimafarene som kan bidra til klimarisiko i et fremtidig fornybart energisystem?
- Hva er klimarisikoen ved et fremtidig fornybart energisystem?
- Hvordan kan ny kunnskap om klimarisiko i et fremtidig fornybart energisystem implementeres i dagens energimodeller som brukes i energipolitiske beslutningsprosesser?
- Hvordan kan klimarisiko reduseres i den pågående overgangen til et fornybart energisystem?
