Gå rett til innhold
<
<
Rondrotiana Barimalala om klimaforskning, samarbeid og FNs klimapanel

Mer enn en klimarapport:

Rondrotiana Barimalala om klimaforskning, samarbeid og FNs klimapanel

Rondro

Rondrotiana Barimalala er forsker ved NORCE og Bjerknessenteret. Foto: Gunn Janne Myrseth

Aktuelt

Publisert: 18.11.2026
Oppdatert: 18.11.2026

Andreas Langenes / Bjerknessenteret

For Rondrotiana Barimalala handler arbeidet i FNs klimapanel om langt mer enn å skrive en vitenskapelig rapport. Det gir mulighet til å løfte regional klimaforskning inn i en global kunnskapsoppsummering, identifisere nye forskningsspørsmål og bygge varige relasjoner med forskere og beslutningstakere over hele verden.

Rondrotiana Barimalala er forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning og ble nylig utnevnt til hovedforfatter for kapittel 7, Projections of Regional Climate and Extremes (Framskrivninger av regionalt klima og ekstremvær), i FNs klimapanels syvende hovedrapport (AR7).

Dette er ikke første gang hun deltar i arbeidet til FNs klimapanel (IPCC). Hun var også hovedforfatter i den sjette hovedrapporten (AR6). Vi har snakket med henne om veien inn i klimaforskningen, erfaringene fra forrige rapport og hvorfor det krevende arbeidet med å sammenstille verdens klimaforskning også er så givende.

Fra Madagaskar til Bergen

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din og hvordan du begynte med klimaforskning?

-Jeg kommer opprinnelig fra Madagaskar, hvor jeg vokste opp og tok min første universitetsutdanning i fysikk. Deretter spesialiserte jeg meg i geofysikk og tok så en mastergrad i seismologi.

Veien inn i klimaforskningen begynte da jeg fikk et stipend ved International Centre for Theoretical Physics (ICTP) i Trieste i Italia. Der tok jeg enda en mastergrad, denne gangen i klimavitenskap, før jeg fortsatte med en doktorgrad. Senere har jeg jobbet i både USA og Sør-Afrika, før jeg i 2021begynte hos NORCE i Bergen.

En anerkjennelse av regional klimaforskning

Du er nå utnevnt til hovedforfatter for FNs klimapanels syvende hovedrapport. Hva betyr dette for deg, både personlig og faglig?

-Jeg vet selvfølgelig at arbeidsmengden kommer til å bli stor, men å få muligheten til å bidra til en så viktig rapport er både givende og veldig spennende!

Jeg ble først invitert til å gjennomgå den aller første versjonen av rapporten, det som kalles Zero Order Draft, og ble bedt om å vurdere den delen som handlet om Afrika. Etter at jeg hadde levert gjennomgangen min, ble jeg invitert til å bidra som medforfatter, noe som innebar å skrive deler av teksten om Afrika. Senere ble jeg invitert inn i gruppen som hovedforfatter. Det var altså en gradvis prosess, og jeg tror min rolle er å utfylle kompetansen som allerede finnes blant de øvrige redaksjonsmedlemmene.

Mye av forskningen min handler om det afrikanske kontinentet og klimaet der, og jeg tror denne kompetansen var en viktig grunn til at jeg ble invitert med.

Jeg tenker at utnevnelsen er en anerkjennelse av forskningen vi driver med, særlig arbeidet vårt med afrikansk klima. Selv om vi konsentrerer oss om bestemte regioner, bidrar forskningen vår til en langt bredere forståelse av det globale klimasystemet.

Personlig er det også en utfordring. Jeg vet av erfaring hvor krevende prosessen kan være, men jeg vet også hvor mye man får igjen for innsatsen.

Klimapanelet bidrar til å forme fremtidens forskning

Ja, for du var også hovedforfatter for FNs klimapanels forrige hovedrapport (AR6). Hvordan påvirker den erfaringen forventningene dine denne gangen?

-Jeg tror det enkleste svaret er at man må sette av tid til det. Det er krevende, men jeg synes arbeidet er svært givende. I den forrige hovedrapporten bidro jeg til et kapittel med et mer globalt perspektiv. Denne gangen handler det om regionalt klima, noe som ligger tett opp til forskningen jeg driver med nå. Jeg ser heller ikke på arbeidet i klimapanelet som noe helt adskilt fra min egen forskning. På mange måter utfyller de hverandre.

Et viktig aspekt ved rapportene fra FNs klimapanel er at de bidrar til å avdekke hull i kunnskapen vår. Disse kunnskapshullene kan igjen påvirke hvilke forskningsområder som blir prioritert i fremtiden. For eksempel viser europeiske utlysninger av forskningsmidler noen ganger direkte til kunnskapshull som FNs klimapanel har identifisert. Og disse kunnskapshullene er det forskerne som arbeider med rapportene, som avdekker. Prosessen handler derfor ikke bare om å vurdere det vi allerede vet. Den bidrar også til å forme spørsmålene vi må undersøke i fremtiden.

Hva mener du er de viktigste fordelene ved å delta i arbeidet med rapportene?

-Det er flere. For det første gir det en mulighet til å løfte forskning inn i en stor internasjonal kunnskapsoppsummering. I våre EU-finansierte prosjekter skriver vi ofte at resultatene skal bidra til rapporter som dem FNs klimapanel utarbeider. Når vi selv deltar som forfattere, kan vi være med på å sørge for at dette faktisk skjer.

Rapportene gjennomgår selvfølgelig omfattende fagfellevurdering, og mange mennesker bidrar til den endelige teksten. Men som forfatter har du større mulighet til å sikre at viktige vitenskapelige funn blir vurdert.

For det andre tvinger arbeidet deg til å sette deg grundig inn i hva forskningen faktisk sier om et bestemt område. I den daglige forskningen har vi ikke alltid tid til å løfte blikket og systematisk gjennomgå alt som er publisert innenfor et fagfelt. Når du skriver en rapport for FNs klimapanel, er det nettopp dette du gjør.

Dette kan være krevende, men det er også utrolig verdifullt. Du får en mye dypere forståelse av hva vi vet, hva vi fortsatt er usikre på, og hvor det er behov for mer forskning.

Under arbeidet med den forrige hovedrapporten fikk jeg eksempelvis ideer til nye forskningssøknader. Og ett av disse prosjektene fikk senere finansiering.

Og så er det selvfølgelig menneskene du møter. Noen av forskerne som skal bidra til det nye kapittelet mitt, er personer jeg har fulgt arbeidet til i mange år. Jeg gleder meg virkelig til å møte dem, diskutere forskningen vår og kanskje utvikle nye samarbeid.

Rondro2 jpg
I begynnelsen av november deltok Barimalala i møte med andre hovedforfattere i IPCC. Møtet fant sted i Arusha i Tanzania.

Fra vitenskapelig kunnskap til politiske beslutninger

Rapportene fra FNs klimapanel er viktige verktøy for myndigheter og beslutningstakere. Føler du et spesielt ansvar når du vet at arbeidet ditt kan påvirke hvordan samfunnet møter klimaendringene?

-Jeg ser på det som et delt ansvar. Vår rolle som forskere er å vurdere kunnskaps-grunnlaget som finnes, og forklare hva forskningen forteller oss. Vi er ikke der for å fortelle myndighetene nøyaktig hva de skal gjøre. Men det er viktig at den vitenskapelige kunnskapen når frem til dem som tar beslutningene.

Etter at den forrige hovedrapporten ble publisert, jobbet jeg i Sør-Afrika ved Universitetet i Cape Town. Vi arrangerte møter med politiske beslutningstakere for å diskutere funnene og hovedbudskapene i rapporten. Det var veldig oppmuntrende å se at noen av disse budskapene ble tatt med videre i diskusjoner på regjeringsnivå og reflektert i dokumenter som senere ble utarbeidet.

Vi kan selvfølgelig ikke alltid vite nøyaktig hvordan vitenskapelige funn påvirker politiske beslutninger. Men det at forskere og beslutningstakere har disse samtalene, er viktig.

Så ja, jeg tenker at ansvaret er delt. Vi bidrar med den vitenskapelige kunnskapen, men til syvende og sist er det opp til beslutningstakerne hvordan de bruker den.

Mot en balanse i klimaforskningen

Er det fortsatt en ubalanse mellom forskningen som finnes om Afrika, og forskningen fra andre deler av verden?

-Ja, det er definitivt en ubalanse i mengden forskning og vitenskapelig kunnskap som er tilgjengelig. Og dette handler ikke bare om Afrika. Det gjelder mer generelt det globale sør.

Klimaforskningen i mange land i det globale sør har en kortere historie enn forskningen i det globale nord. Dette har bidratt til forskjeller i hvor mye publisert forskning og tilgjengelig kunnskap som finnes. Men samtidig har det skjedd en enorm utvikling. Bare i løpet av de siste 20 årene har forståelsen vår av klimaprosesser i regioner utenfor de rikeste landene økt betydelig. Dette blir tydelig når man sammenligner de ulike hovedrapportene fra FNs klimapanel, fra de første rapportene på 1990-tallet og frem til i dag. Mengden forskning om for eksempel det afrikanske kontinentet har vokst enormt. Det er fortsatt en ubalanse, men utviklingen er svært oppmuntrende. Og klimaforskningen blir stadig mer internasjonal. Her sitter vi for eksempel i Bergen og driver forskning på Afrika og andre deler av det globale sør.

Relasjonene som varer lenger enn rapporten

Når du ser tilbake på arbeidet med den sjette hovedrapporten, hva er det som har gjort sterkest inntrykk på deg?

-Noe av det mest verdifulle er nettverket du bygger. Gjennom prosessen blir du kjent med forskere fra hele verden. Og disse relasjonene tar ikke slutt når rapporten blir publisert. Jeg har fått gode venner gjennom arbeidet i FNs klimapanel, og noen av kontaktene har utviklet seg til forskningssamarbeid.

Jeg tror faktisk at deltakelsen min i den forrige hovedrapporten var en av grunnene til at jeg ble invitert til å gjennomgå det første utkastet til den nye rapporten. Folk husker deg, og du blir en del av et større vitenskapelig nettverk.

En annen viktig erfaring var hvordan arbeidet i FNs klimapanel bidro til å styrke forbindelsene mine til Madagaskar. Da jeg jobbet i Sør-Afrika, førte deltakelsen i rapportarbeidet til at jeg fikk tettere kontakt med Meteo Madagascar, som er landets meteorologiske institutt. Det gjorde det mye enklere å ta kontakt med dem om mulige forskningssamarbeid. Disse relasjonene fortsatte etter at rapporten var ferdig, og vi har nå et forskningsprosjekt på Madagaskar.

Lignende forbindelser har utviklet seg med nasjonale meteorologiske institutter i andre afrikanske land. Hvis jeg trenger informasjon eller ønsker å utforske et mulig samarbeid, kjenner jeg ofte noen jeg kan kontakte. Dette er noe som strekker seg langt utover selve arbeidet med en IPCC-rapport.

Å lære hvor svarene finnes

Er det noe annet fra den forrige prosessen du husker spesielt godt?

-Det er faktisk noe jeg syntes var ganske fascinerende. I begynnelsen av arbeidet med den forrige hovedrapporten husker jeg at jeg hørte erfarne IPCC-forfattere diskutere rapportene. De kunne helt uanstrengt vise til noe i kapittel 1 eller kapittel 9, og jeg lurte på hvordan de i all verden kunne huske hvor alt stod, for disse rapportene er jo enorme!

Men mot slutten av prosessen oppdaget jeg at jeg selv hadde fått den samme kjennskapen til rapporten. Jeg visste ikke nødvendigvis alt, men jeg visste hvor jeg kunne finne informasjonen jeg trengte. Selv i dag vet jeg som regel nøyaktig hvilket kapittel jeg skal gå til hvis jeg vil slå opp noe i den forrige rapporten.Det var overraskende tilfredsstillende.

Og det samme gjelder de vitenskapelige diskusjonene i forfattergruppene. Min egen forskning handler for tiden om det afrikanske kontinentet, men i FNs klimapanel jobber jeg sammen med mennesker som forsker på Antarktis og mange andre regioner og klimasystemer. Du lærer utrolig mye av disse diskusjonene. I det daglige arbeidet konsentrerer vi oss naturlig nok om våre egne fagområder, men arbeidet i klimapanelet oppmuntrer oss til å se utover dem.

Når arbeidet endelig er ferdig

Etter flere år med møter, diskusjoner, revideringer og tidsfrister – hvordan føles det når rapporten endelig blir publisert?

-Det er en fantastisk følelse! Jeg husker da vi var ferdige med den forrige rapporten, og jeg tenkte: «Puh, vi klarte det!» Det hadde vært en lang og krevende reise, men også en utrolig givende en.

Det føles selvfølgelig litt rart etterpå. Plutselig er det ikke flere ukentlige møter og ingen flere strenge tidsfrister. Når du har vært så dypt involvert i noe over så lang tid, tar det litt tid å venne seg til. Men fremfor alt sitter du igjen med en følelse av tilfredshet fordi du vet at du har bidratt til noe viktig. Og du tar med deg så mye fra erfaringen – ny kunnskap, nye ideer, vennskap og samarbeid som fortsetter lenge etter at rapporten er ferdig.

Kontaktperson

Rondrotiana Barimalala
Rondrotiana Barimalala

Forsker I

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev