Rondrotiana Barimalala er forsker ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning og ble nylig utnevnt til hovedforfatter for kapittel 7, Projections of Regional Climate and Extremes (Framskrivninger av regionalt klima og ekstremvær), i FNs klimapanels syvende hovedrapport (AR7).
Dette er ikke første gang hun deltar i arbeidet til FNs klimapanel (IPCC). Hun var også hovedforfatter i den sjette hovedrapporten (AR6). Vi har snakket med henne om veien inn i klimaforskningen, erfaringene fra forrige rapport og hvorfor det krevende arbeidet med å sammenstille verdens klimaforskning også er så givende.
Fra Madagaskar til Bergen
Kan du fortelle litt om bakgrunnen din og hvordan du begynte med klimaforskning?
-Jeg kommer opprinnelig fra Madagaskar, hvor jeg vokste opp og tok min første universitetsutdanning i fysikk. Deretter spesialiserte jeg meg i geofysikk og tok så en mastergrad i seismologi.
Veien inn i klimaforskningen begynte da jeg fikk et stipend ved International Centre for Theoretical Physics (ICTP) i Trieste i Italia. Der tok jeg enda en mastergrad, denne gangen i klimavitenskap, før jeg fortsatte med en doktorgrad. Senere har jeg jobbet i både USA og Sør-Afrika, før jeg i 2021begynte hos NORCE i Bergen.
En anerkjennelse av regional klimaforskning
Du er nå utnevnt til hovedforfatter for FNs klimapanels syvende hovedrapport. Hva betyr dette for deg, både personlig og faglig?
-Jeg vet selvfølgelig at arbeidsmengden kommer til å bli stor, men å få muligheten til å bidra til en så viktig rapport er både givende og veldig spennende!
Jeg ble først invitert til å gjennomgå den aller første versjonen av rapporten, det som kalles Zero Order Draft, og ble bedt om å vurdere den delen som handlet om Afrika. Etter at jeg hadde levert gjennomgangen min, ble jeg invitert til å bidra som medforfatter, noe som innebar å skrive deler av teksten om Afrika. Senere ble jeg invitert inn i gruppen som hovedforfatter. Det var altså en gradvis prosess, og jeg tror min rolle er å utfylle kompetansen som allerede finnes blant de øvrige redaksjonsmedlemmene.
Mye av forskningen min handler om det afrikanske kontinentet og klimaet der, og jeg tror denne kompetansen var en viktig grunn til at jeg ble invitert med.
Jeg tenker at utnevnelsen er en anerkjennelse av forskningen vi driver med, særlig arbeidet vårt med afrikansk klima. Selv om vi konsentrerer oss om bestemte regioner, bidrar forskningen vår til en langt bredere forståelse av det globale klimasystemet.
Personlig er det også en utfordring. Jeg vet av erfaring hvor krevende prosessen kan være, men jeg vet også hvor mye man får igjen for innsatsen.
Klimapanelet bidrar til å forme fremtidens forskning
Ja, for du var også hovedforfatter for FNs klimapanels forrige hovedrapport (AR6). Hvordan påvirker den erfaringen forventningene dine denne gangen?
-Jeg tror det enkleste svaret er at man må sette av tid til det. Det er krevende, men jeg synes arbeidet er svært givende. I den forrige hovedrapporten bidro jeg til et kapittel med et mer globalt perspektiv. Denne gangen handler det om regionalt klima, noe som ligger tett opp til forskningen jeg driver med nå. Jeg ser heller ikke på arbeidet i klimapanelet som noe helt adskilt fra min egen forskning. På mange måter utfyller de hverandre.
Et viktig aspekt ved rapportene fra FNs klimapanel er at de bidrar til å avdekke hull i kunnskapen vår. Disse kunnskapshullene kan igjen påvirke hvilke forskningsområder som blir prioritert i fremtiden. For eksempel viser europeiske utlysninger av forskningsmidler noen ganger direkte til kunnskapshull som FNs klimapanel har identifisert. Og disse kunnskapshullene er det forskerne som arbeider med rapportene, som avdekker. Prosessen handler derfor ikke bare om å vurdere det vi allerede vet. Den bidrar også til å forme spørsmålene vi må undersøke i fremtiden.
Hva mener du er de viktigste fordelene ved å delta i arbeidet med rapportene?
-Det er flere. For det første gir det en mulighet til å løfte forskning inn i en stor internasjonal kunnskapsoppsummering. I våre EU-finansierte prosjekter skriver vi ofte at resultatene skal bidra til rapporter som dem FNs klimapanel utarbeider. Når vi selv deltar som forfattere, kan vi være med på å sørge for at dette faktisk skjer.
Rapportene gjennomgår selvfølgelig omfattende fagfellevurdering, og mange mennesker bidrar til den endelige teksten. Men som forfatter har du større mulighet til å sikre at viktige vitenskapelige funn blir vurdert.
For det andre tvinger arbeidet deg til å sette deg grundig inn i hva forskningen faktisk sier om et bestemt område. I den daglige forskningen har vi ikke alltid tid til å løfte blikket og systematisk gjennomgå alt som er publisert innenfor et fagfelt. Når du skriver en rapport for FNs klimapanel, er det nettopp dette du gjør.
Dette kan være krevende, men det er også utrolig verdifullt. Du får en mye dypere forståelse av hva vi vet, hva vi fortsatt er usikre på, og hvor det er behov for mer forskning.
Under arbeidet med den forrige hovedrapporten fikk jeg eksempelvis ideer til nye forskningssøknader. Og ett av disse prosjektene fikk senere finansiering.
Og så er det selvfølgelig menneskene du møter. Noen av forskerne som skal bidra til det nye kapittelet mitt, er personer jeg har fulgt arbeidet til i mange år. Jeg gleder meg virkelig til å møte dem, diskutere forskningen vår og kanskje utvikle nye samarbeid.