Gå rett til innhold
<
<
Flymålinger viser store terrengendringer på Svalbard

Flymålinger viser store terrengendringer på Svalbard

Forkastningsfjellet

Forkastningsfjellet, Svalbard. Foto: Tom Rune Lauknes, NORCE

Aktuelt

Publisert: 28.10.2026
Oppdatert: 28.10.2026

Katrine Jaklin

Nye høyoppløselige flyfoto viser store terrengendringer ved Forkastningsfjellet nær Longyearbyen. NORCEs målinger viser hvordan fly kan brukes til å følge skred, erosjon og andre endringer i landskapet, og gi data til miljøovervåking, forvaltning og beredskap.

NORCE og Lufttransport har siden 2019 samarbeidet om å bruke et av Lufttransports to Dornier 228 fly (LN-LYR) til kartlegging av terreng og miljø på Svalbard. Under flyet sitter en sensorpod med høyoppløselige kameraer og presist navigasjonsutstyr. Dette utstyret har nå blitt brukt til å lage en detaljert 3D-modell av terrenget ved Forkastningsfjellet, rett utenfor Longyearbyen.

Når de nye målingene fra 2026 ble sammenlignet med høydedata fra Norsk Polarinstitutt fra 2009, kom omfattende endringer i fjellsiden fram. Foreløpige analyser viser flere områder med skred og utglidninger. Analysen viser et beregnet massetap på rundt 390 000 kubikkmeter i et avgrenset område, sammenfallende med tidligere kjente fjellskred.

4 loftet ut
Visualisering av det beregnede volumet som er borte fra det avgrensede området – rundt 390 000 m³, tilsvarende omtrent 150 olympiske svømmebasseng. Kilde: NORCE (flybilder 15.09.26, Norsk Polarinstitutt (terrengmodell 2009)).

– Dette er et godt eksempel på hvordan høyoppløselige flydata kan brukes til å dokumentere raske terrengendringer på Svalbard. Når vi kombinerer nye, presise målinger med eldre terrengdata, kan vi både se hvor endringene har skjedd og beregne hvor omfattende de er, sier Agnar Sivertsen, seniorforsker i NORCE.

Fra flybilder til målbare endringer

Den nye 3D-modellen har en oppløsning på 25 centimeter, mens den eldre høydemodellen har en oppløsning på 2,5 meter. For å gjøre sammenligningen mest mulig rettferdig setter forskerne begge modellene til samme oppløsning på 2,5 meter før de beregner endringene.

2 for og etter
Den gule linjen markerer området som har rast ut. Fjellnabben som stakk ut i 2009 er borte i 2026. Kilde: NORCE (flybilder 15.09.26, Norsk Polarinstitutt (terrengmodell 2009)).

Resultatet kan vises i et endringskart: Rødt viser hvor terrenget er blitt lavere, mens blått viser hvor det er blitt høyere. Høydeforskjellene gjør det også mulig å beregne hvor store mengder masser som er borte fra et avgrenset område.

Målingene dokumenterer ikke hva som utløste hver enkelt endring. Seniorforsker Tom Rune Lauknes understreker at NORCE i dette arbeidet undersøker selve terrengendringene, ikke årsakene. Et varmere klima og tinende permafrost kan påvirke stabiliteten i landskapet, men hver enkelt hendelse kan ikke uten videre knyttes til klimaendringer.

Forkastningsfjellet er bare ett eksempel. Den samme metoden kan brukes til å følge erosjon, skred og endringer i permafrostområder, og til å dokumentere utsatte kulturminner og infrastruktur. Gjentatte målinger gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

Fra logistikk til nye spesialoppdrag

Lufttransport markerer i år 50 år med virksomhet på Svalbard, og Dornier-flyet brukes hovedsakelig til transport mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund på oppdrag fra Kings Bay.

20200407 155553
Dornier-flyet har en sensorpod med høyoppløselige kameraer og presist navigasjonsutstyr. Foto: NORCE
IMG B98 E65 B34 E87 1
Fra venstre: Tom Rune Lauknes og Agnar Sivertsen. Foto: NORCE

Målingene ved Forkastningsfjellet viser hvordan en flykapasitet som allerede finnes på Svalbard kan brukes til flere oppgaver innen kartlegging, miljøovervåking og beredskap.

– Dataene vi samler inn med flyet kan utfylle både satellittdata og målinger på bakken. De siste årene har NORCE blant annet brukt Dornier-flyet til målinger av sjøis og andre arktiske forhold. Forkastningsfjellet viser hvordan den samme infrastrukturen også kan brukes til å følge raske, lokale endringer på Svalbard, sier Lauknes.

Slike målinger kan gi et bedre grunnlag for forvaltning og beredskap, blant annet ved å dokumentere landskapsendringer, følge utsatte kulturminner og infrastruktur og gi rask oversikt etter skred og andre miljøhendelser.

Kontaktperson

Tom Rune Lauknes
Tom Rune Lauknes

Seniorforsker

Kontaktperson

Agnar Sivertsen
Agnar Sivertsen

Seniorforsker