Gå rett til innhold
<
<
Adverse Childhood Experiences - Families, Resilience, and Children's Outcomes

Adverse Childhood Experiences - Families, Resilience, and Children's Outcomes

Kontaktperson

Kristin Gärtner Askeland

Forsker II - Bergen

kras@norceresearch.no
+47 56 10 72 05

Negative barndomsopplevelser - familier, resiliens og senere fungering

Negative hendelser i familien, som foreldres død, alvorlig sykdom, fengsling eller annet familiestress kan redusere tiden foreldre har til å bruke sammen med barna sine. Vi vet at et nært forhold til en forelder eller annen trygg voksen er den viktigste beskyttende faktoren for barn og unges utvikling, så hva skjer når familiens funksjon potensielt svekkes? I mange tilfeller kan utfordringer i utdanning og arbeidsliv senere i livet spores tilbake til negative erfaringer i barndommen, men mekanismene som ligger bak er mindre kjent. Det er også behov for å skaffe mer kunnskap om hvilke beskyttende faktorer som kan bidra til positiv utvikling hos barn og unge som opplever stress og negative hendelser i familien.

Målet med prosjektet

Målet med prosjektet er todelt:

  • å undersøke mekanismene som påvirker utvikling og senere fungering hos barn og unge som har opplevd negative hendelser i barndommen
  • avdekke faktorer som kan virke beskyttende og fremme positiv utvikling hos disse barna

Vi vil undersøke betydningen av sosioøkonomisk status, familie, kommunale tjenester som skole og helsetjenester og det komplekse samspillet mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer i barns utvikling.

Hvilke data benytter vi?

Vi vil benytte oss av registerdata, allerede innsamlede surveydata og vi vil gjennomføre intervju med barn, foreldre og lærere. Dette gir en unik mulighet til å undersøke risiko og beskyttende faktorer på alle nivå, fra store, strukturelle forhold som vil påvirke alle i en kommune til viktige støttespillere og personlige egenskaper hos de unge selv.

Barn som pårørende, For Fangers Pårørende, WayBack og Kirkens Bymisjon deltar i prosjektets referansegruppe og vil bidra med innsikt og diskusjoner underveis i prosjektet, samt å spre ny kunnskap.

Formål

Målet med forskningsprosjektet er todelt: (i) undersøke mekanismene som påvirker utvikling og senere fungering hos barn og unge som har /har hatt fengslede forelder i barndommen og (ii) avdekke faktorer som kan virke beskyttende og fremme positiv utvikling hos disse barna. For å gjøre dette, vil prosjektet sammenstille informasjon fra flere norske registre: Statisk sentralbyrå (SSB) der registrene inkluderer opplysninger fra befolkningsregistret, barnevernregisteret, nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og det sentrale straffe- og politiregisteret (SSP), Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Barn av foreldre som har vært i fengsel er en gruppe vi i dag vet svært lite om. Prosjektet ønsker å bidra med ny kunnskap om det komplekse samspillet mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer i barns utvikling, med spesifikt fokus på fengslede foreldre og deres barn. Informasjon fra registrene over er nødvendig for å undersøke dette. Det er ikke gjort lignende analyser på norske data tidligere.

Utvalget omfatter hele den norske populasjonen 2008-2023. Vi vil i prosjektet fokusere på helse og utdanning hos barn som har/har hatt fengslede forelder i barndommen. For å oppnå forskningsformålet vil prosjektet sammenlikne barnas utfallsmål med de samme utfallsmålene for barn av et representativt utvalg foreldre som ikke har vært fengslet. Utvalget omfatter også foreldrene og besteforeldrene til disse barna.

Berørte kategorier av personopplysninger

Studiepopulasjonen trekkes av SSB. SSB oppretter koblingsnøkkel for studiepopulasjonen med fødselsnummer og prosjektinternt løpenummer, og sender dette til Helsedataservice. SSB, KPR og NPR sender sine data med det prosjektspesifikke løpenummeret til Norce der dataene kobles sammen med det prosjektinterne løpenummeret. Koblingsnøkkel oppbevares hos SSB.

Prosjektet skal behandle demografiske opplysninger om alder, kjønn, fødeland, bostedskommune, husholdning, barn, foreldre, besteforeldre og sivilstand. Prosjektet vil videre behandle opplysninger om arbeidsliv, utdanning, straffedommer eller lovovertredelser, kontakt med spesialisthelsetjenesten, kontakt med fastlege og legevakt og kontakt med barnevernet.

De registrerte vil ikke kunne gjenkjennes i publikasjoner fra prosjektet.

Informasjonen skal behandles i prosjektet til 31.12.2028. Ved prosjektslutt vil datamaterialet slettes.

Det rettslige grunnlaget

Prosjektet vil behandle personopplysningene med grunnlag i oppgave i allmennhetens interesse og formål knyttet til vitenskapelig forskning. Behandlingen har hjemmelsgrunnlag i personvernforordningen 6 nr. 1 e), jf. art. 6 nr. 3 b), jf. art. 9 nr. 2 j), jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9.

Informasjon og rettigheter

For mer informasjon om prosjektet eller informasjon om hvordan du kan utøve dine rettigheter som registrert, kontakt prosjektansvarlig for registerstudien egkj@norceresearch.no eller personvernombudet ved NORCE personvernombud@norceresearch.no.

Kontaktperson

Kristin Gärtner Askeland

Forsker II - Bergen

kras@norceresearch.no
+47 56 10 72 05

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev