I sin 100 år lange historie har BKK som andre kraftselskap møtt motstand omkring konsekvenser for naturområdene som ble berørt av utbyggingsaktivitet. Men da global oppvarming, CO2-utslipp og «det grønne skriftet» fikk større oppmerksomhet på 1900-tallet og utover på 2000-tallet, stilte dette den utslippsfrie vannkraften i et nytt og mer positivt lys.
Historikere i NORCE, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet har skrevet bok om BKK sin historie.
2. juni 1920 ble BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) løsningen på hvordan Bergen by og elleve kommuner rundt Bergen skulle sikre elektrisk kraft til eierkommunene, gjennom å utnytte lokale naturressurser – vannkraften.
Spenning mellom by og land
- I oppstarten var målet å skaffe strøm til flest mulig, billigst mulig. Men energiloven i 1991 markerte overgangen til markedsbasert omsetning av kraft. Elektrisk energi gikk fra et offentlig tilgjengelig gode til en vare på et marked. I tillegg ble løsningen Bergen og Hordaland valgte en vedvarende spenning mellom byen Bergen og deres behov på den ene siden og landkommunene i Hordaland og Hordaland fylke på den andre, forteller Knut Grove, forsker og historiker i NORCE, og en av forfatterne bak boken.
I boken skriver Grove om fremveksten av selskapet og de store kraftutbyggingene i området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden.