Gå rett til innhold

Fant masse kjemikalier fra gamle bildekk i Osterfjorden

Bildekk i Alver

Selv etter over 50 år henger kjemikaliene fra bildekk igjen i miljøet.

Aktuelt

Publisert: 12.11.2025
Oppdatert: 12.11.2025

Thomas Hovmøller Ris

På havbunnen ved Hjelmås kai i Osterfjorden i Alver kommune ligger titusenvis av gamle bildekk. Bildekkene ble dumpet på 1970-tallet av en fabrikk som produserte skytematter til bruk under sprengningsarbeid. Nå har forskere i NORCE undersøkt vannet rundt for kjemikalier og har funnet unaturlig høye nivåer av tungmetaller.

Særlig zink og rester av DEHP ftalat ble det funnet høye forekomster av. Dette er et kjemisk stoff som brukes som mykgjører for å gjøre plast mer fleksibel. Forskerne fant også det kjemiske stoffet N,N′-Diphenylguanidine (DPG) som blant annet brukes i produksjon av dekk.

Selv etter over 50 år henger disse kjemikaliene igjen i miljøet. Vi har ikke undersøkt om disse kjemikaliene har påvirket fisk eller mennesker negativt, men jeg kan ikke forestille meg at det har vært bra å svømme her, sier forsker i NORCE Farhan Khan som står bak undersøkelsen.

Forskerteamet tok vann- og sedimentkjerneprøver fra området der bildekkene befant seg og sammenliknet med to områder i nærheten uten bildekk. Utenom zink og ftalat, fant også forskerne unaturlig høye nivåer av bly og kobber. Det veldige giftige kjemikalet ‘6PPD’ som er dødelig for fisk var forskerne særlig interessert i. Stoffet brukes i dekk for å beskytte gummien mot nedbrytning og forlenge levetiden, men de fant ingen spor av dette i området med bildekk.

Forklaringen er sannsynligvis at dette kjemikalet forsvinner veldig fort fra miljøet.
Ptalates sediments Alver tire
Konsentrasjon av ftalater i sedimenter samlet fra området der bildekkene befant seg (Hj6–12) og kontrollstedene (C1, C2). DEHP ftalat er klassifisert som reproduksjonsskadelig og hormonforstyrrende, og er forbudt i produkter som leker og kosmetikk i Norge og EU. (Figur 3, tabell B i studien, s. 9)

Første gang en «bildekk-kirkegård» undersøkes

Ifølge Khan er dette første gang forskere har undersøkt forekomsten av kjemikalier i sjøen rundt en «bildekk-kirkegård». Det finnes ellers flere områder i verden der det har blitt dumpet tusenvis av bildekk.

Vi kjenner ikke til andre studier som dette, men vi håper selvsagt ikke dette blir det siste. Dette er områder vi ikke helt forstår, og derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan dette har påvirket biodiversiteten i området. Dette kan blant annet gjøres ved å sammenlikne det forurensede området med områdene rundt.

Den mest kjente «bildekk-kirkegården» er kanskje ‘Osborne Reef’, utenfor Fort Lauderdale i Florida. Her dumpet man på 1970-tallet mellom 1 og 2 millioner bildekk i forsøket på å skape et kunstig rev. Men forsøket feilet, og man innså at dette hadde skadet miljøet.

Bildekk er verstingen

Det har vært diskutert hvor mange bildekkpartikler som havner miljøet, men forskere anslår at gummipartikler fra bildekk utgjør nesten tre fjerdedeler av mikroplasten som slippes ut i Norge.

Dette understreker at det må forskes mye mer på dette, sier Khan.

Khan har studert forurensning fra bildekk og plast i over 10 år. Han har blant annet ledet det banebrytende prosjektet ‘Clean Shores, Great Lakes’ som var det første store forskningsprosjektet som undersøkte plastforsøpling i ikoniske innsjøer som Victoriasjøen i Afrika.

Studien av kjemikalier fra gamle bildekk ble publisert i tidsskriftet ‘MDPI Environment’ og finansiert av Regional Forskningsfond Vestland (RFF Vestland).

Utenom Khan bidro de tre NORCE-forskerne Adrián Jaén-Gil, Alessio Gomiero, og Amandine Tisserand også til studien, mens Lúcia H. M. L. M. Santos fra Institute of Natural Resources and Agrobiology of Salamanca og Sara Rodríguez-Mozaz fra Catalan Institute for Water Research analyserte vannprøvene.

Daglig leder Eirik Langeland i næringsklyngen Clean Oceans var dessuten sentral for å få prosjektet igangsatt.

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev