Andøya-dronebase gir nye arbeidsplasser og teknologi

I fjor reviderte den norske regjeringen beslutningen om å stenge Andøya lufthavn, og gjenlanserte den som en ny dronebase. Slik blir Andøya Norges primære knutepunkt for trening, operasjon og utvikling av langdistanse forsvarsdroner, i tett samarbeid med Andøya Spaceport. Planen er at de norske dronene skal være operativ innen 2029.

– En dronebase på Andøya vil øke situasjonsforståelsen i Arktis, og kan få stor betydning både for Norges forsvar og for lokalsamfunnet, sier Magnus Andersson, forskningsleder i NORCE og en av forfatterne bak rapporten.

NORCE-forskerne har sett på ringvirkningene av å etablere en dronebase på Andøya, spesifikt med fire droner av typen Triton. Per i dag har USA og Australia denne typen droner.

Maritim overvåking

Rapporten er basert på droner fra Northrop Grumman, men det er ikke besluttet hvilket dronesystem Norge skal velge. Northrop Grumman produserer droner av typen Triton, Global Hawk og Phoenix. Dette er ulike versjoner av den samme dronetypen tilpasset ulike formål. Triton er tilpasset maritim overvåking, og det er disse som er omtalt i rapporten.

De avanserte Triton-dronene kan overvåke store havområder i nord. De har en rekkevidde på omtrent 15.000 kilometer, kan fly med en hastighet på 600 kilometer i timen, i en maksimal høyde på 50.000 fot, som er omtrent 15.000 meter. Disse dronene vil, sammen med Norges P8 Poseidon-fly og satellitter, gi et overvåkingssystem som styrker Norges evne til å oppdage og reagere på sikkerhetstrusler i nord.

Andøyas strategiske beliggenhet nær Arktis og Nord-Atlanteren gjør det til et ideelt knutepunkt for langdistanse overvåkning og etterretningsinnhenting. Gitt økte sikkerhetsutfordringer i Europa og økt militær tilstedeværelse i nordområdene, er det et økende behov for forbedret situasjonsforståelse, vedvarende overvåkning og etterretningsevner. Ved å plassere Triton-droner på Andøya, styrker Norge ikke bare sine egne overvåkningskapasiteter, men også NATOs kollektive forsvarsholdning i Arktis.

– Norske overvåkningsdroner på Andøya kan være en grunnstein for en framtidig etablering av en NATO-dronebase i Arktis, sier Andersson.

Dronesenter

Forskerne bak rapporten mener Andøya har potensiale til å bli et nasjonalt og internasjonalt senter for ubemannede systemer, bygget på Norges strategiske beliggenhet og eksisterende romfartsinfrastruktur. Det kan skje i samarbeid med Andøya Space og Kongsberggruppen. Senteret kan drive forskning, innovasjon og høyere utdanning. Noe som kan bidra til å sette Andøya på kartet internasjonalt innen høyteknologi og forsvar.

– Et foreslått «Center of Excellence» kan bidra til et bedre samarbeid mellom aktuelle aktører innenfor droneteknologi nasjonalt og regionalt, sier Andersson.

Nye arbeidsplasser

De nye overvåkningsrdronene fjernstyres fra en bakkestasjon. I tillegg til piloter krever bakkestasjonene personell som flybesetning, etterretningsoperatører, operasjons- og administrasjonsoffiserer, ingeniører og logistikere.

Rapporten estimerer at dronebasen kan gi mellom 130 og 150 nye arbeidsplasser, og skape ytterligere etterspørsel etter tjenester innen bygg og anlegg, logistikk, kantinedrift, vedlikehold og tekniske tjenester.

Basen kan også skape muligheter for lokale bedrifter og ungdom som ønsker å satse på teknologi og forsvar. Rapporten vektlegger behovet for samarbeid med lokale skoler og utdanningsinstitusjoner for å utdanne teknisk personell og sikre at kompetansen blir værende i regionen.

Den viktigste utfordringen for bemanning av droner på Andøya er rekruttering av personell, siden mange unge mennesker flytter fra landsbygden i Nord-Norge til urbane steder i Sør-Norge. Gode utdanningsmuligheter, infrastruktur og god livskvalitet er avgjørende for at høyt kvalifiserte fagfolk bosetter seg i regionen på permanent basis, fremfor å pendle. Noe som igjen gir økonomiske ringvirkninger lokalt.

Startet i 1962

Vi kan takke multigeniet Odd Dahl fra CMI/NORCE for Andøya Spaceports eksistens og oppbygging. Dahl og miljøet i Bergen hadde sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) frem til 1986 ansvar for de 124 første rakettene som ble skutt ut fra Andøya. Den første, Ferdinand 1 allerede i 1962.

Samarbeid om forskning

Mens utdanning er viktig for rekruttering av kompetent personell, vil forsknings- og innovasjonsaktiviteter ved det foreslåtte senteret kreve tett samarbeid og med regionale forskningsmiljøer og aktører.

Både NORCE, UiT, Nord universitet og Forsvarets forskningsinstitutt driver relevant forskning.

NORCE driver blant annet forskning på droner og autonome systemer, jordobservasjon, digitale systemer, autonome systemer og IoT, bærekraftig utvikling i Arktis og havobservasjon, samt bærekraftig utvikling i Arktis. NORCE opererer Norges eneste forskningsfly ut fra Tromsø.

For å sikre at et Senter for fremragende forskning blir mer enn bare et utdannings- og forskningssenter, kreves det nære forbindelser til forsvarsindustrien.

Norge har to store forsvarsindustriselskaper, Kongsberg Gruppen og NAMMO, som begge har forbindelser til Andøya. I tillegg har internasjonale forsvarsindustriaktører, som tyske Rheinmetall, vist interesse for aktiviteter på Andøya.

Over og under vann

Den norske kystvakten, basert i Sortland, vil også få forbedrede overvåkingsevner. Norges kystlinje og maritime soner er utsatt for utfordringer som ulovlig fiske, smugling, gråsoneaktiviteter og utenlandske militæroperasjoner. Integrasjonen av luftovervåkingsdroner med Kystvaktens nylig implementerte undervannsdroner kan betydelig forbedre maritim sikkerhet ved å oppdage ulovlige undervannsaktiviteter og overvåking av kritisk undersjøisk infrastruktur, inkludert rørledninger og fiberoptiske kabler.

NORCE har utarbeidet rapporten for konsulentbyrået Holtan & partners. Rapporten er overlevert til Forsvarsdepartementet. Holtan & partners jobber for Northrop Grumman som produserer droner av typen Triton, Global Hawk og Phoenix.