For at det skal være mulig å produsere hydrogen i store mengder, er
det viktig å forstå hvordan hydrogen- og CO2-gassene oppfører seg i
reservoaret. Prosjektet skal bidra til å øke forståelse og optimalisere
teknologien.
- For å kunne ta noe av gassen ut igjen, i dette tilfellet hydrogen,
er det viktig at de ulike gassene skiller seg. Vi skal finne ut hvilke
forhold som er optimale for at gassene skiller seg i de porøse mediene,
forteller Bartek Florczyk Vik, forsker i NORCE.
Bruke eksisterende infrastruktur
Mange av olje- og gassfeltene er i slutten av sin levetid. Men
infrastrukturen og anleggene vi allerede har, kan vi muligens bruke til å
produsere hydrogen. Det underjordiske reservoaret er porøs stein som
gjør det mulig at væske og gasser kan strømme gjennom og oppbevares.
- Prosjektet fokusere på to viktig elementer av vår teknologi, nemlig
optimalisering av konversjon av metan til hydrogen og hva som skjer med
gassene etterpå, forteller Roman Berenblyum, teknologisjef i Hydrogen
Source, som eier og koordinerer prosjektet.
Eksperimentelle labforsøk
Forsøk hos samarbeidspartnere fra Imperial Collage vil gi svar på
hvilken gassblanding som er i reservoaret etter at hydrogenet er dannet.
Denne gassblandingen injiserer NORCE-forskerne i porøs stein i
laboratoriet.
- Vi skal finne ut hvilken temperatur og trykk som er optimal for at
gassen skal skille seg i porøs stein, slik at vi kan ta ut hydrogenet og
la CO2 ligger igjen. Det er viktig å finne ut hvor mye hydrogen vi kan
få ut igjen, hvor raskt denne prosessen ev. går, og hvor rent hydrogenet
er. Det kan også være at noen reservoar er mer egnet enn andre, sier
Vik.
Det er viktig at CO2 blir værende og ikke lekker ut, det er det som gjør dette miljøvennlig.
- Vi vet at metan og CO2 segregeres, eller skiller seg, ved høy
temperatur. Dette har vi gjort studier på. På bakgrunn av dette skal vi
nå finne ut hvordan hydrogen oppfører seg i porøse medier ved høy
temperatur og reservoartrykk. Hydrogen er det letteste grunnstoffet vi
har, så vi tror dette også gjelder for hydrogen, sier NORCE-forskeren.
Det trengs data, kunnskap og modelleringsverktøy for å kunne utvikle
teknologien, slik at disse prosessene kan utføres så optimalt som mulig.