Psykisk helse i det hybride arbeidslivet

For tiden er det mye offentlig debatt om økningen i antallet unge personer med psykiske helseplager og det økte sykefraværet. En analyse fra NAV viser videre at fravær på grunn av psykiske lidelser står for hele 43 % av den totale økningen i sykefravær og at det er særlig blant personer under 40 år at økningen har vært størst (Nossen og Delalic, 2024). Det er søkt etter forklaringer i utbredt skjermbruk og bruk av sosiale medier, uten at man har klart å finne tydelige årsakssammenhenger.

Vi vet imidlertid at det å være i jobb er helsefremmende for mange, og at utfordringene med å komme tilbake etter sykefravær vil øke desto lengre en har vært borte [1]. Derfor har NAV oppfordret både arbeidsgivere og arbeidstakere til å se på mulighetene for at ansatte kan arbeide (helt eller delvis) på tross av psykiske helseplager [2]. Endringene vi nå ser i måten vi jobber på, spesielt etter pandemien, kan i denne forbindelse ha stor betydning.

Digitaliseringen har gjort at nær halvparten av jobbene i Norge kan utføres hvor som helst. Pandemien resulterte i en økning i antallet ansatte som faktisk benyttet denne muligheten i form av hjemmekontorbruk. I dag jobber norske arbeidstakere i snitt mellom en og to dager i uken hjemmefra.

Denne vekslingen mellom bruk av hjemmekontor og kontorlokasjon betegnes som ofte som det hybride arbeidslivet, altså fleksibiliteten mange har til å jobbe hjemmefra eller velge å gå på kontoret. En side ved det hybride arbeidslivet, er at kontakten mellom ansatte og mellom ansatte og ledere i større grad skjer digitalt, typisk i form av planlagte eller spontane møter på Teams.

Spørsmålet vi stiller er: hva vet vi om sammenhengene mellom det hybride arbeidslivet og psykisk helse, og hva trenger vi mer kunnskap om?

Hva vet vi?

Vi har gjennomgått nyere forskning der man har studert ulike typer av sammenhenger mellom måten vi jobber på i det hybride arbeidslivet og den psykiske helsen til de ansatte. Forskning fra tiden med pandemi, er i mindre grad vektlagt i oversikten da dette var en avvikende periode der svært mange ufrivillig måtte jobbe hjemmefra.

Generelt viser forskningen at hybride arbeidsformer kan virke både positivt og negativt på stress, grad av mestring, trivsel andre forhold som kan antas å virke inn på vår psykiske helse. Den viser også at det finnes en del såkalte modererende faktorer som kan påvirke hvorvidt måten vi jobber på gir uønskede helseeffekter eller ikke.

Positive effekter av hybrid arbeid

Sammenliknet med andre arbeidsformer, hvor ansatte kun jobber i kontorlokasjonen eller utenfor, viser hybridarbeidere høyere stressmestringsevne og færre symptomer på utbrenthet som utmattelse, tristhet og irritabilitet (Gaspar et al., 2024, s. 1138). Når ansatte forteller om fordeler med hybrid arbeid, er fleksibilitet noe som ofte går igjen.

Mange opplever at de får større kontroll over sin egen arbeidshverdag når de kan jobbe fra forskjellige steder og kan styre mer av arbeidstiden selv (Eng et al., 2024). Fleksibiliteten gjør det også lettere for ansatte å tilpasse arbeidsdagen etter egne behov, som å finne tid til trening (Gilson et al., 2022), mer søvn (Eng et al., 2024, s. 10), mer tid til familie (McClean et al., 2024, s. 6), rekke husarbeid i lunsjpausen eller ta vare på barn. Hybridarbeid sparer også de ansatte for tid ved færre reiser til og fra jobb (Jaß et al., 2024, s. 12).

Studier viser at ansatte setter pris på fleksibiliteten hybridarbeidet gir (Jaß et al., 2024), og at følelsen av frihet og selvstendighet kan ha en positiv innvirkning på ansattes mentale helse, med høyere jobbtilfredshet og redusert stress, angst og bekymring (Bolisetty et al., 2023; Eng et al., 2024; McClean et al., 2024).

Utfordringer ved hybrid arbeid

Selv om hybridarbeid gir fleksibilitet, kan det også skape utfordringer. En av de største bekymringene er at grensene mellom arbeid og privatliv kan bli utvisket. Denne arbeids- og livsbalansen handler om hvordan en person opplever at jobb og fritid henger sammen, og fungerer i livet som helhet. Balansen blir bedre når virkningen av den ene påvirker den andre mindre (Eng et al., 2024, s. 3).

Når arbeidsplassen flytter inn i hjemmet, kan det bli vanskeligere å skille jobb fra fritid, noe som kan føre til overarbeid og vansker med å ta pauser eller koble av. Kombinasjonen av økt fleksibilitet og mangel på klare grenser kan for noen fungere dårlig (Eng et al., 2024, s. 8). Balansen mellom jobb og fritid er spesielt viktig på en hybrid arbeidsplass. Ansatte får mer ansvar for å styre denne balansen selv, noe som blir en ekstra oppgave de må håndtere (Eng et al., 2024, s. 3).

Hybridarbeid kan også føre til at ansatte får mer å gjøre. Når en arbeider hjemmefra, kan det oppstå en forventning om konstant tilgjengelighet. Digitale møter avløser hverandre uten de små pausene man vanligvis ville hatt ved fysisk å bevege seg mellom møterom. En studie fra Tyskland viser at offentlig ansatte opplevde at arbeidsmengden og antallet møter økte og gjorde det vanskeligere for ansatte å planlegge dagen. De ansatte fortalte også om økt tidspress og stress. På grunn av digitalisering og kortere kommunikasjonsveier følte ansatte på forventninger om å svare på spørsmål raskere og å levere arbeidsresultater på kortere tid (Jaß et al., 2024, s. 6).

Når ansatte jobber en del av arbeidsuken utenfor kontoret, reduseres ofte de daglige sosiale møtene med kollegaene. Noen av de spontane samtalene som vanligvis oppstår i kontormiljøer forsvinner når man arbeider sjeldnere på samme sted som kollegaene sine. Småpraten ved kaffetrakteren og de spontane møtene på vei til lunsj er eksempler på sosial kontakt som minker når det blir sjeldnere overlapping i kontordeltakelse (Jaß et al., 2024, s. 9; Plester & Lloyd, 2024).

Å jobbe sammen ansikt til ansikt kan styrke sosiale bånd, samarbeid og følelsen av å høre til. Slike møter og støtte fra kollegaer kan ha positiv effekt på trivselen til ansatte (McClean et al., 2024, s. 6). Hybridarbeid kan gjøre at ansatte føler seg mindre tilknyttet jobben og kollegaene enn ved vanlig kontorarbeid, noe som kan påvirke den mentale helsen negativt (Petitta & Ghezzi, 2023).

Hva kan bedriftene og de ansatte gjøre selv?

Forskning viser at visse tiltak kan redusere de negative effektene av hybridarbeid på ansattes mentale helse. For alle typer arbeidsformer er medarbeidermedvirkning, psykososialt miljø og stress viktige faktorer for psykisk helse (Gaspar et al., 2024, s. 1138). Når ansatte på hybride arbeidsplasser får frihet til å ta egne avgjørelser og ansvar for arbeidet sitt, kan det ha en positiv effekt på den psykiske helsen (Jaß et al., 2024).

En studie finner at når ansatte kan styre arbeidsmiljøet sitt og være med å skape trivsel for seg selv, kan det bidra til at arbeidsplassen oppleves sunnere (McClean et al., 2024, s. 7). Arbeidsgivere kan la arbeidstakerne velge når og hvor de arbeider, samtidig som de tilbyr støtte for å opprettholde klare grenser mellom arbeid og fritid (Eng et al., 2024; Höcker et al., 2024). Ved å få velge selv, kan den ansatte tilpasse arbeidssted etter hva som gir best arbeidsro og effektivitet etter situasjonen både hjemme og på jobb (Eng et al., 2024, s. 5).

Det kan være viktig å definere tydelige grenser mellom arbeid og fritid, for å forhindre overarbeid og bidra til balanse i den ansattes liv (Jaß et al., 2024). Personlige strategier, som å ha faste rutiner, kan bidra til dette. For eksempel kan man starte arbeidsdagen til samme tid hver dag og rydde bort jobbrelaterte ting ved slutten av dagen (Eng et al., 2024, s. 8). Å hjelpe ansatte med å finne metoder for å håndtere stress, kan også forebygge utbrenthet og fremme god mental helse i både hybride- og andre arbeidsmiljøer (Gaspar et al., 2024, s. 1139).

Videre kan ledere støtte de ansatte ved å legge til rette for sosiale møter gjennom både virtuelle og fysiske aktiviteter, som også kan bidra til en sterkere følelse av tilhørighet blant kollegaer (Chafi et al., 2022; Eng et al., 2024, s. 10). Noen hybridarbeidere har hatt gode erfaringer med å planlegge møter uten en spesifikk agenda, der alle kan delta uformelt – enten de er på kontoret eller jobber hjemmefra. Å sette av tid til en felles kaffepause, kan også fungere både inkluderende og redusere ensomhet (Eng et al., 2024, s. 7).

Hva trenger vi mer kunnskap om?

Selv om vi vet en del om mulige positive og negative sider ved hybrid arbeid når det gjelder ansattes arbeidssituasjon, er det behov for mer kunnskap om hvordan hybrid arbeid kan påvirke ansattes mentale helse (McClean et al., 2024). Dette handler blant annet om betydningen av ulike lederstrategier- og praksis (Oleksa-Marewska & Tokar, 2022), og hvordan organisasjoner kan utvikle policy og systemer for å støtte og legge til rette for ansatte på hensiktsmessige måter (Chen et al., 2022; Dale et al., 2024).

Det er også behov for forskning som ser på hybrid arbeid ut fra perspektiver om tilhørighet, likhet, rettferdighet, inkludering og utenforskap, som alle er forhold med betydning for mental helse. Aktuelle temaer er i denne forbindelse, blant annet, hvilken betydning forholdet mellom arbeid og fritid har for ulike ansattgrupper og personer med ulike forpliktelser og behov (Hopkins & Bardoel, 2023), samt hvordan forskjellige modeller for hybrid arbeid kan ha betydning for arbeidsdeltakelse hos personer med varierende fysiske, psykologiske og sosiale funksjoner (Gutman et al., 2024).

Hva gjør vi i NORCE?

I NORCE jobber vi for tiden med flere prosjekter om organisering av arbeid, fjernarbeid og den hybride arbeidsplassen, men som ikke direkte adresserer effekter på psykisk helse. I tiden fremover har vi imidlertid en ambisjon om å utvikle prosjekter som kan bidra til å dekke noen av kunnskapsbehovene vi har identifisert i vår gjennomgang av forskningslitteraturen. Dette vil vi gjøre i samarbeid med relevante organisasjoner, bedrifter og offentlige myndigheter.

Ønsker du å samarbeide med oss eller har innspill du vil komme med om dette temaet, kan du ta kontakt med Kåre Hansen på kaha@norceresearch.no eller telefon 93043779.

Litteraturliste

Bolisetty, P. K., Sharma, P., & Bhattacharya, S. (2023). Sustainable Health in the Era of Work from Anywhere. Australasian Accounting, Business and Finance Journal, 17(1), 51–67. Scopus. https://doi.org/10.14453/aabfj...

Chafi, M. B., Hultberg, A., & Yams, N. B. (2022). Post-pandemic office work: Perceived challenges and opportunities for a sustainable work environment. Sustainability (Switzerland), 14(1). Scopus. https://doi.org/10.3390/su1401...

Chen, Y., Ingram, C., Downey, V., Roe, M., Drummond, A., Sripaiboonkij, P., Buckley, C., Alvarez, E., Perrotta, C., & Buggy, C. (2022). Employee Mental Health During COVID-19 Adaptation: Observations of Occupational Safety and Health/Human Resource Professionals in Ireland. International Journal of Public Health, 67, 1604720. https://doi.org/10.3389/ijph.2...

Dale, G., Wilson, H., & Tucker, M. (2024). What is healthy hybrid work? Exploring employee perceptions on well-being and hybrid work arrangements. International Journal of Workplace Health Management. Scopus. https://doi.org/10.1108/IJWHM-...

Eng, I., Tjernberg, M., & Champoux-Larsson, M.-F. (2024). Hybrid workers describe aspects that promote effectiveness, work engagement, work-life balance, and health. Cogent Psychology, 11(1). Scopus. https://doi.org/10.1080/233119...

Gaspar, T., Jesus, S., Farias, A. R., & Matos, M. G. (2024). Healthy Work Environment Ecosystems for Teleworking and Hybrid Working. 239, 1132–1140. Scopus. https://doi.org/10.1016/j.proc...

Gilson, N., Coenen, P., Hallman, D., Holtermann, A., Mathiassen, S. E., & Straker, L. (2022). Postpandemic hybrid work: Opportunities and challenges for physical activity and public health. British Journal of Sports Medicine, 56(21), 1203–1204. Scopus. https://doi.org/10.1136/bjspor...

Gutman, L. M., Perowne, R., Younas, F., & O’Hanrachtaigh, E. (2024). Making hybrid work for diverse staff in higher education: A behaviour change approach. Higher Education Quarterly, 78(3), 784–806. https://doi.org/10.1111/hequ.1...

Hopkins, J., & Bardoel, A. (2023). The Future Is Hybrid: How Organisations Are Designing and Supporting Sustainable Hybrid Work Models in Post-Pandemic Australia. Sustainability, 15(4), Artikkel 4. https://doi.org/10.3390/su1504...

Höcker, M. C., Bachtal, Y., Voll, K., & Pfnür, A. (2024). Healthy, healthier, hybrid work: The burnout-reducing potential of remote work and the mediating effect of work autonomy. International Journal of Workplace Health Management. Scopus. https://doi.org/10.1108/IJWHM-...

Jaß, L., Klußmann, A., Harth, V., & Mache, S. (2024). Job demands and resources perceived by hybrid working employees in German public administration: A qualitative study. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 19(1). Scopus. https://doi.org/10.1186/s12995...

McClean, S., Shortt, H., Von Bülow, C., & Pike, G. (2024). Curating salutogenic spaces in post-pandemic hybrid work environments: A photo-elicitation qualitative study. Wellbeing, Space and Society, 6, 100204. https://doi.org/10.1016/j.wss....

Nossen, J. P., & Delalic, L. (2024, juni 17). Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3–4 år etter starten av pandemien? nav.no. https://www.nav.no/no/nav-og-s...

Oleksa-Marewska, K., & Tokar, J. (2022). Facing the Post-Pandemic Challenges: The Role of Leadership Effectiveness in Shaping the Affective Well-Being of Healthcare Providers Working in a Hybrid Work Mode. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(21), Artikkel 21. https://doi.org/10.3390/ijerph...

Petitta, L., & Ghezzi, V. (2023). Remote, Disconnected, or Detached? Examining the Effects of Psychological Disconnectedness and Cynicism on Employee Performance, Wellbeing, and Work–Family Interface. International Journal of Environmental Research and Public Health, 20(13). Scopus. https://doi.org/10.3390/ijerph...

Plester, B., & Lloyd, R. (2024). New frontiers of fun: Sharing and supporting workplace fun in hybrid work. Employee Relations, 46(4), 934–954. Scopus. https://doi.org/10.1108/ER-07-...

[1] https://www.bt.no/helse/i/zA8Ger/student-oda-22-ble-sykmeldt-tre-ganger-hun-er-ikke-alene

[2] https://www.bt.no/innenriks/i/PpRAn0/sykefravaeret-blant-dem-med-psykiske-lidelser-oeker-saerlig-blant-de-unge