Nytt veiselskap har bidratt til innovasjon i den norske anleggsbransjen

Solbergregjeringen etablerte veiselskapet Nye Veier AS for å stimulere til økt effektivitet og innovasjon i norsk veibygging. Siden selskapet ble etablert som et statseid aksjeselskap i 2015, har det fått en økende portefølje av riksveiprosjekter. Selskapet har ønsket å utfordre bransjen gjennom nye kontraktsformer, krav til reduserte kostnader og klimagassutslipp, og økt digitalisering. Samtidig har selskapet fått frihet til å prioritere budsjett og prosjekter på en annen måte enn andre offentlige byggherrer, som har måttet forholde seg til budsjett og prioriteringer gjennom årlige tildelingsbrev.

I en ny rapport undersøker vi i hvilken grad Nye Veier har bidratt til innovasjon, og hvilke forhold som fremmer eller hemmer innovasjon. Vi definerer innovasjon som et nytt eller vesentlig endret produkt eller prosess (eller en kombinasjon av disse) som er vesentlig forskjellig fra virksomhetens tidligere produkter eller prosesser. Kartlegging av antall og type innovasjoner fra åtte prosjekter samt intervjuer med til sammen 16 personer fra entreprenørselskaper, rådgiverselskaper og byggherrer, har bidratt til å gi et bilde av innovasjon i anleggsbransjen med fokus på Nye Veiers prosjekter.

Nye Veier har vært en sentral bidragsyter til innovasjon i anleggsbransjen gjennom systematisk å ta i bruk totalentreprise på alle prosjekter, teste ut nye gjennomføringsmodeller, legge til rette for forenklinger og prosjektoptimalisering, og sette høye krav til bærekraft og digitalisering.

Samhandling er avgjørende for innovasjon

Innovasjon kan ikke kontrolleres eller drives av én aktør alene. Innovasjon skjer ved at aktører, prosesser og ressurser kobles til hverandre i prosjekter og prosesser som pågår over tid. Derfor er god samhandling mellom ulike aktører i bransjen avgjørende for at innovasjon kan utvikles. Informantene mener nye samarbeidsformer er den største innovasjonen i bransjen de siste fem årene, og en driver for økt innovasjon.

Bruk av totalentreprise har bidratt til økt innovasjon og bør være hovedmodellen for store prosjekter, men det er fremdeles er gevinster å hente i bedre samarbeid knyttet til prosjektutvikling, læring og økt forståelse for å nå mål om bærekraft, kostnads- og utslippsreduksjon. Det er viktig at byggherren legger til rette for at entreprenørene og rådgiverne får handlingsrom til å utvikle nye løsninger og optimalisere byggeprosessen. Dette har vært en viktig effekt av å teste ut nye modeller for samarbeid. E18 Rugtvedt-Dørdal var et av de første prosjektene Nye Veier overtok. Totalentreprise og godt samarbeid mellom byggherre, rådgiver og entreprenør gjorde at man bestemte seg for å omregulere veien for å ta ut minst mulig masse, som reduserte kostnader og ga økt bærekraft. Veiprofilen ble redusert, og man tok ut detaljer i veien som plastrør og rensebasseng som er krevende å bygge. En enklere veiløsning med dype sidegrøfter ga ifølge entreprenøren en mer robust vei i forhold til overvannshåndtering.

Forenklinger og optimalisering av prosjekt har effekter særlig knyttet til reduserte klimagassutslipp og kostnader. Dette er i flere tilfeller dokumentert av entreprenørene i henhold til kontrakt. De mest bærekraftige løsningene er de som har lavt masseuttak og gjenbruker deler av eksisterende vei. Det er på dette området entreprenørene mener at bransjen har mest å oppnå, samtidig som det er her man kan iverksette tiltak som har størst effekt på bærekraft. Det er imidlertid barrierer i regelverket eksempelvis knyttet til gjenbruk av veikapital og masse som må avklares på et overordnet nivå. Et eksempel er prosjektet Rugtvedt-Dørdal som i utgangspunktet var planlagt med overvannssystem og tette plastrør, store vide skjæringer med skråninger. I prosjektet fokuserte entreprenør og rådgiver på å ta ut minst mulig masse for å få prosjektet mest mulig bærekraftig. Veiprofilen ble redusert og man tok ut detaljer i veien som plastrør og også rensebasseng som er krevende å bygge. I følge entreprenøren bidro dette til en mer robust veiløsning med større kapasitet på overvannshåndtering, samt en mer effektiv byggeprosess.

Digitalisering

Krav til digitalisering har bidratt til utvikling hos entreprenørene både i prosjektene, men også innad i selskapene. En ønsket effekt av digitalisering er økt effektivisering, men dette er i mindre grad dokumentert, og flere mener at det fulle potensialet ennå ikke tatt ut. Det er en del områder hvor teknologien ikke er god nok, og det vil være viktig med dialog om nye løsninger heller enn strenge krav for fremtidig utvikling. Den begrensete tidshorisonten til anleggsprosjekter og entreprenørenes begrensete rammer for å drive utvikling tilsier at byggherre har et særskilt ansvar til å videreføre innovasjoner eller ideer som krever videre utvikling.

Bilde: Utbyggingen av E39 fra Kristiansand – Mandal, november 2019 (Nils Bernt Ringe / Nye Veier AS).