– Dette påvirker ikke bare havets evne til å ta opp i seg mer CO2, men gir også negative effekter for plante- og dyreliv, kunne NORCE-forsker Ingunn Skjelvan opplyse i sitt foredrag om Havforsuringsprogrammet som ble holdt under Miljødirektoratets Overvåkingsdag.

Oppdaterte målinger fra stasjon M i Norskehavet i 2022 viser at temperaturen på 2000 meters dyp har steget med mer enn 0,2 grader celsius siden 1980-tallet. Dette er uvanlig for så dypt vann i Norskehavet.

Målingene viser også at havet blir surere. Den største endringen skjer i overflaten, der pH-verdien har avtatt med 0,06 siden 2001. Dette tilsvarer at vannet har blitt 15 prosent surere. Men også det dype vannet er påvirket av våre aktiviteter på land.

Siden 2013 har Skjelvan som er forsker i kjemisk oseanografi i NORCE sammen med forskere fra andre norske forskningsmiljøer, målt havområdene i Barentshavet-Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen-Skagerak, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Se Havforsuringsprogrammet

Men målingene er lengre enn dette. Stasjon M kom på plass i 1948 fordi luftfarten mellom Europa og Amerika økte etter andre verdenskrig. Det ble da behov for både bedre værvarsler og redningsmuligheter i tilfelle flyhavari. M var da en av 13 målestasjoner totalt. (Les mer om historien her.)

Store konsekvenser

– Målingene i Norskehavet er blant de lengste måleseriene av dypvannet i verden, og allerede på 80-tallet så vi at det dype vannet begynte å bli varmere. Nå, 40 år seinere, er det varmet opp med mer enn 0,2. Det høres kanskje lite ut, men er uvanlig mye på så store dyp, sier Skjelvan, som har ansvaret for Stasjon M og legger til;

– Oppvarmingen og forsuringen går overraskende fort - og er uvanlig på så dypt vann.

I tillegg til å måle pH-verdi og temperatur, begynte Skjelvan fra 2001 også å måle karbon på 2000 meter.

– Jeg var nysgjerrig på om vi kunne se endringer av karbon-mengden i havet på denne stasjonen. Nå har jeg målt i over to tiår og vi ser at karboninnholdet i overflatevannet stiger litt fortere enn det vi ser i lufta, sier Skjelvan og fortsetter: - Dette går bare en vei på grunn av avtrykk fra atmosfæriske gasser.

Så hva skjer når vannet blir varmere og surere?

Havforsuring er rett og slett konsekvens av at fossilt brensel gir CO2 i atmosfæren og havet tar opp en ¼ av denne direkte. Det medfører kjemiske reaksjoner i form av at havet blir mindre basisk, altså surere. Surere hav påvirker kalkproduksjon og gir konsekvenser både for korallrev og dyrs evne til kalkopptak.

Gjennom Mareano-prosjektet så følger norske forskere korallrevenes liv og gjennom andre forskningsprosjekter ser man på fisks helbred og adferd i lys av endret surhetsgrad. På torsk har man sett at torsken blir dårligere til å redde seg unna predatorer.

Og konsekvenser av mindre kalk er dokumentert i andre prosjekter internasjonalt for flere dyrearter som negativt for helbred og liv.

NORCE er også inne og kartlegger nære kystområder. Her er også vannet dokumentert varmere og surere og i tillegg har man mer avrenning fra kystnære strøk som påvirker helsetilstandene til fjorder og havet nær kysten.