Gå rett til innhold
Aktuelt

Publisert: 10.05.2021
Oppdatert: 15.06.2022

Gunn Janne Myrseth

En ny studie publisert i Nature Geoscience viser at kalsiumkarbonatmineraler i større grad enn tidligere oppløses i havoverflaten på grunn av biologisk gjenvinning - eller ved havbunnen, etter å ha sunket mange kilometer til bunnen. Forskerne understreker at menneskelige aktiviteter og klimaendringer risikerer å forstyrre den verdifulle og delikate rollen til havets overflateøkosystem.

Forskere fra NORCE og tilknyttet Bjerknessenteret har sammen med kolleger ved universitetene i Utrecht og Bern fokusert på to mål. (Denne webartikkelen bygger på egne intervjuer og sitater fra artikkel fra Universitet i Utrecht.):

  1. Å bedre forstå hvor mye kalsiumkarbonat som faktisk er tilstede i havet.
  2. Å finne ut hvor i havet mineralet oppløses.

De fant ut at mye av kalsiumkarbonat løses opp på havoverflaten, spesielt over den første kilometeren. Dette er hovedsakelig forårsaket av biologiske prosesser fra alle slags organismer, snarere enn av kjemiske prosesser. Mikrober spiser for eksempel organiske materialer og produserer CO2, som deretter brukes til å oppløse kalsiumkarbonatmineraler. Det er en del av den naturlige syklusen. Imidlertid vil ekstra CO2 i atmosfæren sannsynligvis påvirke disse prosessene.

Oppløsningen i overflatehavvannet er størst i bestemte områder av havene, i de subtropiske gyrene. Det skyldes det faktum at her finner du mange encellede alger, kalt kokkolitoforer, som bygger plater av kalsiumkarbonat, nesten som skjold. Fordi disse organismene er små og veldig lette, kan det ta uker eller måneder før kroppen deres når i bunnen når de dør. Sjansen for oppløsning øker.

- Oppløsning av kalsiumkarbonat i havet er en viktig del av havets karbonkretsløp, forteller NORCE og Bjerknesforskerne Emil Jeansson og Siv-Kari Lauvset. De har levert kunnskap om alder på ulike vannmasser i denne studien.

- Alder på ulike vannmasser har stor betydning for hvilke endringsrater man beregner, og dette er en viktig del i oppdatering av tidligere estimat på karbonatoppløsning, forteller de.

Kalsiumkarbonat

En liten, men viktig kjemisk forbindelse finnes overalt i havet: Kalsiumkarbonat. Kalsiumkarbonatet utgjør den viktigste byggesteinen for mange skjell, koraller og plankton. Kalsiumkarbonatet er også en viktig del av havets buffersystem mot havforsuring: Når kalsiumkarbonatet oppløses, fungerer det som en antisyrepille, dvs den fjerner karbondioksidgass (CO2) fra sjøvannet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av hvor mye kalsiumkarbonat det finnes i havet, og hvilke prosesser som påvirker dets oppløsning, før vi kan si noe om hvordan det påvirkes av CO2.

Olivier Sulpis, førsteforfatter av publikasjonen og forsker ved Utrecht University, understreker den avgjørende rollen som kalsiumkarbonatmineraler har i havet: - Disse mineralene finnes overalt. De brukes til å bygge skjellene du finner på stranden, skjell fra mikroskopiske planktonorganismer, og de produseres i fiskens mage. Etter at sjødyrene og fisk dør, synker disse mineralene ned til havbunnen, og oppløses enten når de synker ned - eller blir en del av havbunnen og blir til stein over tid. De er også nyttige for oss, da veldig gamle havbunner kan bli en del av fjell, som Alpene eller Himalaya, hvorfra vi tar kalksteinen for å bygge vakre slott og hus.

Forutsi konsekvenser

Fordi kalsiumkarbonater fungerer som syrenøytraliserende piller i havets økosystem, er det viktig å forstå hvordan de ulike faktorene som styrer oppløsningen, vil reagere under påvirkning av økende CO2-konsentrasjoner og oppvarming av havvann. I tillegg er marine økosystemer også utsatt for andre konsekvenser av menneskelige aktiviteter, for eksempel forurensning eller overfiske.

-Det er aldri lett å komme med spådommer. Imidlertid kan for mye CO2 forårsake problemer for organismene i havene: Kalsiumkarbonatskjell blir vanskeligere å bygge og lettere å oppløse. Det kan ta flere tiår før vi ser disse prosessene endres, og vi har ikke studert havene ad denne detaljene lenge nok ennå. Men generelt er det ikke en god ide å endre et naturlig økosystem hvis du ikke vet hvordan det vil reagere, sier Sulpis.

Relaterte artikler

Se alle artikler

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev