NORCE løfter sirkulære løsninger på COP17

Hans Kleivdal og Gunhild Bødtker fra NORCE deltok på flere arrangment forrige helg under COP17 i Jerevan i Armenia. Naturtoppmøtet holdes 19.–30. oktober og følger opp den globale naturavtalen fra 2022.

Fra fiskeslam til nye ressurser

På arrangementet om sirkulært havbruk var temaet hvordan næringsstoffer fra havbruk kan tas vare på og brukes på nytt. Arrangementet ble organisert av NORCE og Ragn-Sells i samarbeid med Global Partnership on Nutrient Management, med bidrag fra FNs miljøprogram, forskningsmiljøer og nordiske aktører.

Skal havbruket bidra til økt matproduksjon uten å øke presset på naturen, må mer av næringsstoffene tas vare på. Utslipp av fosfor og nitrogen kan føre til overgjødsling, oksygenmangel og tap av biologisk mangfold.

Hans Kleivdal presenterte det EU-finansierte prosjektet AQUAPHOENIX. Prosjektet arbeider med hele den sirkulære verdikjeden rundt næringsstoffer fra fiskeoppdrett. Dette omfatter blant annet oppsamling av slam, behandling, biogassproduksjon med anaerob nedbrytning (nedbrytning uten oksygen), gjenvinning av næringsstoffer og produksjon av mikroalger. Samtidig arbeider prosjektet med økonomiske, regulatoriske og politiske rammebetingelser som påvirker om løsningene faktisk tas i bruk.

Kleivdal forklarte at næringsstoffer er nødvendige for all matproduksjon, men blir et problem når de går tapt til miljøet. I AQUAPHOENIX arbeider forskerne og industripartnere med å samle opp, gjenvinne og bruke disse ressursene på nytt, slik at økt matproduksjon ikke automatisk gir økt belastning på naturen. Han understreket at utfordringen ikke bare er teknologisk:

– Teknologien alene løser ikke problemet. Skal sirkulære løsninger tas i bruk i stor skala, må teknologi, regulering, marked og investeringer utvikles i samme retning. Det gjelder enten vi snakker om ressurser fra havbruk eller sirkulære plastverdikjeder.

Forutsigbarhet for dem som skal investere

Det samme spørsmålet sto sentralt i en diskusjon om løsninger på plastforurensning, der Kleivdal deltok sammen med representanter fra industri, forskning og politikk. Hans budskap var at nye teknologier trenger mer enn teknisk utvikling: Regelverk, tilgang på kapital og etterspørsel må gjøre det mulig å bygge opp nye verdikjeder. Dette gjelder på tvers av feltene som ble diskutert på toppmøtet: Naturavtalens mål krever at løsninger ikke bare utvikles, men også blir brukt.

Nedbrytbar plast er ikke nødvendigvis nedbrytbar i naturen

Gunhild Bødtker, seniorforsker og leder for North Atlantic Microplastic Centre (NAMC) ved NORCE, var med på å planlegge arrangementet om mikroplast og naturmangfold, og deltok både med presentasjon og i paneldebatt. Hun løftet fram at biologisk nedbrytbar plast kan være en del av løsningen på plastforurensning, men at materialene må brukes målrettet – ikke som en generell erstatning for konvensjonell plast.

– Om plast brytes ned og eventuelt hvor fort, avhenger ikke bare av materialet, men også av forholdene der den havner. Noen typer plast krever for eksempel høy temperatur for å brytes ned og kan derfor bli værende i naturen. Som hovedregel skal også biologisk nedbrytbar plast samles inn og håndteres som avfall, forklarte Bødtker.

Å redusere forbruket, bruke produkter om igjen og gjenvinne materialene er nødvendig, men stopper ikke all lekkasje av mikroplast. Ifølge Bødtker viser dagens kunnskap at mikroplast fra biologisk nedbrytbar plast kan ha tilsvarende miljøeffekter som konvensjonell mikroplast. En mulig miljøgevinst er derfor knyttet til kortere oppholdstid i nature, men det forutsetter at plasten faktisk brytes ned under de aktuelle forholdene.

Etterlyser kunnskap om langtidseffektene

Bødtker framholdt at kunnskapen om miljøeffektene ikke holder tritt med utviklingen, produksjonen og bruken av biologisk nedbrytbar plast. Produkter av en type polymermateriale og uten giftige tilsetningsstoffer er en positiv retning, men det er fortsatt behov for å undersøke både kortsiktige og langsiktige konsekvenser.

Blant spørsmålene er hvordan plasten påvirker mikroorganismer når den blir et levested og en kilde til karbon og energi. Bødtker etterlyste derfor mer forskning på hvordan materialene påvirker mikrobielle samfunn og aktiviteten deres. Denne kunnskapen er nødvendig for å vurdere hvilke bruksområder som faktisk kan gi en miljøgevinst.

Når vi biodiversitetsmålene?

Med bare fire år igjen til 2030-målene er et sentralt tema på COP17. Hvordan kan verden gå fra vedtatte mål til konkret gjennomføring og raskere handling?

– Problemstillinger knyttet til bærekraftig matproduksjon, sirkulær ressursbruk, næringsstoffer, plast og mikroplast, regulering og oppskalering av nye løsninger kobler forskningen til NORCE direkte til den internasjonale biodiversitetsagendaen, sier Kleivdal. AQUAPHOENIX-prosjektet bidrar, for eksempel, til tre av målene: mål 7 (redusere forurensning), mål 10 (mer bærekraftig havbruk) og mål 18 (insentiver som ivaretar naturmangfold).

To tilsynelatende forskjellige problemstillinger, næringsstoffer fra havbruk og plast/mikroplast, peker i stor grad mot den samme utfordringen: Vi trenger ikke bare mer kunnskap og bedre teknologi. Vi må bli langt bedre til å få gode løsninger tatt i bruk og skalert.