Prosjektleder og seniorforsker Marte Haave i NORCE har med seg Taran Henriksen (NORCE/UiB), som nylig leverte sin masteroppgave om urban mikroplast. Denne oppgaven er en del av dette prosjektet.
Henriksen forteller at mikroplast i rapporten er definert som plastbiter som er 1 mm (1000 mikrometer) eller mindre. Den vanligste typen mikroplast er fra slitasje av større plastgjenstander, dette kalles sekundær mikroplast.
Mye mikroplast fra dekkslitasje
De foreløpige resultatene fra prosjektet tyder på at mesteparten av mikroplasten kommer fra dekkslitasje.
- Ja, faktisk oppimot halvparten av all mikroplasten funnet i kostemassene og sandfangskummene stammer fra dekkslitasje, opplyser Henriksen.
Hun forteller at disse partiklene ofte har en lett gjenkjennelig form og farge. Kanskje ikke så overraskende indikerer resultatene at mest dekkslitasje skjer ved områder med mye trafikk, for eksempel ved Bystasjonen og godssentralen sentralt i Bergen.
Resultatene tyder på at mengden dekkslitasje også er avhengig av sesong, hvor høyere temperaturer og mer folk og turister i bysentrum fører til mer mikroplast i gatene. Totalt estimert mengde av dekkpartikler i kostemassene fra Bergen vil årlig kunne være over 1 tonn. Dette er høyt usikre tall men også trolig underestimert.
- At så mye mikroplast kunne tilbakeskrives til trafikk og bildekk, spesielt i sentrum, var både interessant og overveldende. Jeg tenker at dette også er et godt tilleggsargument for å redusere biltrafikken – et arbeid som allerede prioriteres i dag, sier prosjekteier Håvard Bjordal.
Plast typen Polyvinyl klorid (PVC) som brukes ved veiarbeid, trafikkutstyr, takrenner og bygningsmaterialer ble funnet i alle områdene undersøkt i denne delen av prosjektet. PVC er en solid og holdbar plasttype og utgjør nær en femtedel av den totale mikroplastmengden i de undersøkte massene. Funnet av såpass mye PVC kan gi grunn til bekymring, ettersom PVC er vist å gi responser som tyder på at den er en av de mest giftige plasttypene.
Sentrum vs. forsteder
Studien sammenliknet også sentrumsgater og forsteder i Bergen. Det var nesten syv ganger så høy konsentrasjon av mikroplast i kostemasser fra sentrumsområdene i forhold til forstedene. Dette indikerer at mer folk og mer trafikk har en stor påvirkning på mengden mikroplast.
Resultatene indikerer også at mikroplast konsentrasjonene i sandfangskummene er høyere enn i kostemassene. Spesielt i forstedsgatene undersøkt i studiet hadde betydelig mer mikroplast enn i gatene (ca. tjue ganger mer).
Dette kan tyde på at mikroplasten blir fraktet bort fra gatene og ned i sandfangskummer med for eksempel regnvann i løpet av året mellom hver kosting i forstedene.
Disse høye konsentrasjonene av mikroplast i sandfang (opp mot 1 g mikroplast per kg tørrstoff (g/kg TS) er grunn til å se nærmere på spredningen fra sandfang, da det er en risiko for at mikroplast som flyter, og de store plastgjenstandene blir fraktet gjennom avløpssystemet og kan da bety et direkte utslipp til havet, selv om mye av avløpsvannet går innom avløpsrenseanlegg. Ukontrollerte utslipp av plast er uønsket, og kan utgjøre en risiko for livet i havet igjen, forteller Haave.
I kostemasseprøver fra Festplassen, et knutepunkt i Bergen, ble gummigranulat fra kunstgressbaner identifisert. Dette viser at spredningen av gummigranulat kan skje med persontrafikk, for eksempel i klær og sko, ettersom det ikke er noen kunstgressbane i umiddelbar nærheten.
Ikke bare mikroplast ble observert i kostemassene og sandfangsmassene, også store mengder større plastavfall ble funnet. Dette gjelder spesielt i sentrumsgatene. Matemballasje, poser og tobakksrelatert avfall var blant de mest vanlige observasjonene, og viser til behovet for bedre holdninger, og bedre avfallssystemer i sentrum for å hindre spredning av plast.
Kostemassene vaskes og sanden brukes igjen til å strø gatene om høsten og vinteren. Et ubesvart spørsmål er nå om mikroplasten også blir vasket bort i prosessen som skal fjerne skitt, kjemikalier og tungmetaller, eller om plasten unnslipper og sendes ut igjen når veiene strøs. Dette vil være en veldig uheldig form for resirkulering.
Kunstgressbaner
I prosjektet Urban mikroplast er det også tatt prøver for å undersøke gummigranulat rundt kunstgressbaner der nye tiltak mot spredning er iverksatt, samt mikroplast i slammet fra kloakkrenseanlegg og fra lekeplasser.
I tillegg blir mengden i byfjellene undersøkt for å se på spredning i naturen rundt byene. Nye undersøkelser av luft i prosjektet bekrefter også funn av små mikroplastpartikler, fra blant annet fra dekkslitasje og PVC, men her påpeker prosjektet at bedre prøvetakningsmetoder må til for å bestemme mengdene.
Bergen kommune har egen plaststrategi og kommunen ønsker å hindre alt utslipp av mikroplast. Det er derfor viktig å bruke kunnskapen oppnådd fra dette prosjektet til vurdering for å finne løsninger. Fremover skal forskerne i NORCE samarbeide tett med Bergen kommune for å finne de mest effektive tiltakene.
