Finnes det gode grunner for ikke å snakke med barnet?
I sakene der det var gitt en begrunnelse for ikke å snakke med barnet, avdekket forskerne følgende forklaringer til dette:
Det dreide seg oftest om barnets alder, dernest at barnet hadde kontakt med andre hjelpeinstanser, at bekymringen ble raskt avklart, at barn eller foreldre ikke ønsket det, og i noen få saker, manglende språkforståelse og praktiske eller forvaltningsmessige grunner.
– At barnevernet ikke snakker med de aller yngste barna virker rimelig, men ellers bør det være gode grunner for ikke å snakke med barna, sier Havnen.
– At enkelte barn ikke ønsker å bli snakket er derimot viktig å respektere, i den grad barnet har fått et reelt og direkte tilbud om samtale, påpeker Havnen.
Hun sier det er mer problematisk hvis foreldrene ikke ønsker at barna deres skal snakke med barnevernet.
– Da må man finne ut hvorvidt det kan være konflikter mellom barn og foreldre. De fleste foreldre i vårt utvalg forstod i viktigheten av å samtale med barna, sier Havnen.
Hva ble det snakket med barna om?
Forskerne har kategorisert 680 samtaler med barna ut fra innholdet etter gjennomlesing av journalnotater.
Nesten tre firedeler av samtalene ble kodet som en «undersøkende samtale om forholdene i hjemmet», mens kun en tredel av sakene hadde som formål å innhente barnets synspunkt eller å gi barnet informasjon.
– At såpass liten andel av sakene dreide seg om å informere barnet eller finne ut hva de mente i saken, tyder på at barnas forutsetninger for medvirkning var begrenset, sier Havnen.
Samtaler med barnet hadde likevel betydning for hvilke tema barnevernet ble bekymret for etter undersøkelsen. Særlig gjaldt dette i saker med fysisk mishandling og konflikt mellom foreldre, skriver forskerne i rapporten.
– I den endelige beslutningen kommer imidlertid barnets medvirkning lite til syne. Da er det gjerne foreldrenes synspunkt som blir vektlagt, sier Havnen.
Havnen tilføyer at det er viktig å fremheve at ungdommene som ble intervjuet, erfarte samarbeidet med de ansatte i barnevernet som godt, og at de opplevde at barnevernet brydde seg og strekte seg langt for å kunne hjelpe.
– Et godt samarbeid er på mange måter veien inn til sterkere innflytelse og medvirkning.
Foreldrenes erfaringer og medvirkning
Forskerne har også ved hjelp av dokumenter fra de 1123 sakene og intervjuer med 12 foreldre, studert foreldrenes samarbeid og erfaringer med barnevernets undersøkelser.
Forsker Øivin Christiansen i RKBU Vest, NORCE er en av dem som har sett nærmere på dette materialet. Han viser til to fremtredende trekk ved foreldrenes erfaringer fra undersøkelsene.
– Det ene er at barnevernets involvering i familien skapte en viss frykt eller uro hos foreldrene og at dette gjaldt selv for foreldre som egentlig ønsket barnevernets hjelp. Det andre er at de aller fleste opplevde å bli møtt av barnevernets ansatte på en ivaretakende måte.
– Grunnlaget for denne opplevelsen var at barnevernets kontaktpersoner var lyttende, ikke-dømmende, at de innga håp, og at de klarte å se situasjonen fra flere sider, sier Christiansen.
Se forsker Øivin Christiansens videopresentasjon av funnene: