Radarsatellittbilder avslører omfanget av bretilbaketrekning på Svalbard

Kalving, prosessen hvor is knekker av fra breens ende, og bresmelting bidrar til havnivåstigningen som utgjør en økende trussel for kystområder over hele verden. Det er viktig å forstå disse prosessene for å forutsi fremtidige konsekvenser for Arktis.

I ESA Coastal Erosion prosjektet Space for Shore, et samarbeid mellom I-SEA (Frankrike) og NORCE, har jeg brukt over tusen bilder fra Sentinel-1-satelliten for å nøye overvåke utviklingen av Svalbards kystbreer, såkalt marint-terminerende breer. Ved å analysere Sentinel-1-data fra 2015 til 2023 har jeg kartlagt breens front og målt isfragmenter og isfjell som oppstår av kalvingen gjennom Svalbards sommermåneder, når den er på sitt høyeste.

Sentinel-1, en del av EUs Copernicus-program, bruker syntetisk aperture radar (SAR)-teknologi for å fange høyoppløselige data under utfordrende arktiske forhold, og sikrer konstant overvåkning av disse kritiske breene .

En viktig funn fra analysen er den årlige utstrekningen av brefronten. Ved å undersøke bilder tatt mellom juli og september, kan sommerens brefront defineres som områder hvor utstrekningen er opprettholdt 95% av tiden i disse månedene.

Ved å måle radarrefleksjonen fra flytende isfjell og andre isfragmenter, har jeg i tillegg utviklet et mål for sommerens kalvingsintensitet: somre med høyere forekomst av isfjell og isfragmenter (mindre ismasser som har knekt av en bre) indikerer mer aktiv kalving og akselerert bretilbaketrekning, noe som er kritiske indikatorer på en isbres helse og stabilitet.

I nøkkelområdet Kongsfjorden viser store breer som Kronebreen og Kongsvegen betydelige endringer. I animasjonen ovenfor ble serien av daglige Sentinel-1-observasjoner i Kronebukta for somrene fra 2015 til 2023 statistisk analysert til å klassifisere hvilke deler av arealet som besto av land og bre, samt hvor og hvor lenge isfjell og andre isfragmenter flyter i fjorden foran breen

I stedet for et øyeblikksbilde av en brefront, gir Sentinel-1-metoden en statistisk utregnet sammenstilling av sommerens brefront og kalvingsintensiteter, noe som viser de dynamiske interaksjonene mellom is og hav over tid.

Manon Tranchand, som leder Space for Shore prosjektet, ser nytten av resultatene:

– Denne analysen gir oss et klarere bilde av de nåværende endringene i arktiske breer, noe som er avgjørende for å forutsi fremtidige effekter av klimaendringer i disse sårbare regionene.

Uten de systematiske, høyoppløselige dataene fra Sentinel-1, ville det vært vanskelig å overvåke disse dynamiske is-hav-interaksjonene. Pågående oppvarming vil sannsynligvis akselerere istapet, og våre data viser hvordan dette kan bidra til global havnivåstigning. Sentinel-1s kapasitet gjør det mulig for oss å fange disse endringene med svært god nøyaktighet.

Den nylige oppskytningen av Sentinel-1C er et betydelig fremskritt i overvåkingen av arktiske breer og globale klimaeffekter. Som det nyeste tilskuddet til Copernicus programmet og spesielt radarsatellitt-serien vil Sentinel-1C gi forbedrede radaravbildningsmuligheter og forbedret kontinuitet i kritisk klimaforskning. Med sin avanserte teknologi vil Sentinel-1C styrke vår evne til å hele året samle detaljerte data om brefrontene, kalvingsrater, og is-hav-interaksjoner, selv under de utfordrende forholdene vi har i Arktis.

Denne nyhetssaken ble føst publisert hos ESA.