Picture4 plast
Agenda

Plastforsøpling

Plastforsøpling til havet - men også på landjorden - er et lokalt og globalt problem. Det kan handle om store søppeløyer i Stillehavet, eller knasende plastlandskap utenfor Bergen. I tillegg kommer ukjente effekter av mikroplast - overført fra natur til dyr, og igjen til mennesker gjennom maten vi spiser.

En Gåsenebbhval ​strandet på Sotra i januar 2017, med magen full av plast. Historien gikk verden rundt. Plastforsøpling kom plutselig på den politiske agendaen nasjonalt og internasjonalt. NORCE-forskere undersøker plastproblemer både i sjøen og på land, og har utviklet et digitalt skjema slik at frivillige og skoleklasser kan registrere plastsøppel de plukker - og bidra til forskning.

LES SAKEN: Vi har undersøkt plastforekomster i organer og spiselige vev hos pattedyr, fugl og fisk.
Picture1 plast
Innholdet i Gåsenebbhvalens mage vekket en hel verden. Foto: UiB v Christoph Noever
Vi laget et skjema på nettet der skoleklasser og frivillige lag kunne melde seg på for å plukke plast. Elevene lærte slik av den frivillige innsatsen som gjøres langs kysten, og ble mer bevisste på konsekvensene av forbrukssamfunnet og eget avfall.
– Marte Haave, NORCE
Innholdet i Gåsenebbhvalens mage vekket en hel verden. Foto: UiB v Christoph Noever

Hva er situasjonen?

Det er nå påvist at mennesker helt klart får i seg plast, fordi man finner det i avføringsprøver. Hva betyr det? Hvordan får vi det i oss? Kan vi unngå det?

Når vi tenker på alt som omgir oss av plast vil det være flaks om det viser seg at det ikke er skadelig.

Vi har plast i kontakt med maten daglig via skjærebrett og kjøkkenutstyr av plast. Hva med tannbørsten, engangskoppene og de syntetiske, støvende fleeceplaggene? Kanskje er det er ikke sjømat som er hovedkilden til mikroplasten vi omgir oss med likevel?

Vi puster i byluft som kan inneholde partikler av plastblandede gummidekk. Summen av alt dette kan begynne å bety noe.

Det gjenstår derimot å avklare om faren er størst fra plastpartiklene i seg selv, eller tilsetningsstoffene som kan være giftige tungmetaller og hormonhermende kjemikalier. Nye studier viser nemlig at noen typer plast er giftigere enn andre typer.

Vi ser nå behovet for å studere mikroplast og nanoplast som er så små at det er vist i forsøk at de kan krysse membraner og havne i organer i kroppen.

Haave Havet
Plastforsker Marte Haave i NORCE på en øy nord i Øygarden med mye plastsøppel, også i jordlagene. (Foto: Andreas R. Graven)

En kartlegging ledet av NORCE viser hvor plast akkumuleres og kommer tilbake i mer enn 660 viker i øykommuner i Hordaland.

Plastforsker Marte Haave i NORCE på en øy nord i Øygarden med mye plastsøppel, også i jordlagene. (Foto: Andreas R. Graven)
Breiflabben ble undersøkt for synlig plast i mage og tarm

Breiflabben ble åpnet og analysert for mikroplast. Resultatet kom på NRK Dagsrevyen og i NRK Vestlandsrevyen den 11. november 2019.

Plast vg
Skjermdump fra www.vg.no

VG rapporterer om en meningsmåling som forteller at nesten ni av ti nordmenn er bekymret for plast i havet.

Skjermdump fra www.vg.no

Hva gjør vi?

NORCE er med på flere prosjekter i samarbeid med både kommuner og næringsliv, der kunnskapen til mange av våre forskere benyttes for å få oversikt over plastproblemet.

Globalt begynner man nå å skille mellom unødvendig plast, og nødvendig plast. Såkalt unødvendig engangsplast skal nå forbys i Norge og EU og er allerede forbudt i mange andre land i verden. Bakgrunnen er at 40% av all plast brukes til engangsemballasje eller gjenstander som sugerør, engangsbestikk og plastkopper. Og spørsmålet alle stiller da er om det er nødvendig med all denne plasten?

Gode avfallssystemer i hele verden er en nødvendig løsning for å hindre plast på avveie, men det er langt frem, og et alternativ kan være nedbrytbare materialer, men dette må gjøres bærekraftig. Skal vi legge til rette for fortsatt bruk og kast eller klarer vi å tenke helt nytt og sirkulært, samtidig som det blir brukervennlig?

Kan plasten erstattes av andre materialer som varer akkurat så lenge vi trenger den? Har disse nye materialene egenskapene vi elsker med plast, som lett, bøyelig og vanntett? Og kan materialet la seg bryte ned eller resirkuleres når vi er ferdig med det? Og vil det være økonomisk lønnsomt å produsere nye materialer for engangsbruk? Plast er utrolig billig! Materialinnovasjon er nødvendig.

Mikroplast

Gjennom metoder som oppdager de aller minste partiklene, ser vi, og mange andre forskere, at 95% av partiklene er under 1/10 millimeter store. Og antallet stiger sannsynligvis når vi nærmer oss enda mindre partikler. De minste vi ser med denne metoden er 11 mikrometer, og mindre enn dette igjen er partikler på størrelse med bakterier. Bakterier vet vi jo at kan tas opp i kroppen av immunsystemet vårt, og kan krysse barrierer. Det er også vist i eksperimenter at ørsmå nanopartikler kan passere over i hjernen og påvirke adferd i fisk, når det gis høye nok doser.

Men vi vet ennå ikke om dette skjer i naturen i dag. Noen steder er det veldig mye plast, så der er sannsynligheten for å finne skader størst.

Det vi kan si er at dersom produksjon og utslipp av plast fortsetter som i dag, vil nivåene stige til at det er mye mer sannsynlig at vi ser skadelige effekter av mikroplast. Mikroplast i byer er også lite forsket på, og på hvilken måte prosesser i byene bidrar til plastforurensning og mikroplast. Vi vet nå at gressbanene fylt med plastavfall fra bildekk er skadelige og renner ut i havet både gjennom regnvann og vask av klær fra fotballbanen. Plastavfall i gatene slites ned til småbiter og renner ut i havner og avløp, og bildekk som slites på veiene kan bli til finstøv som vi puster inn. Så lenge vi omgir oss med plast alle steder er det utenkelig at vi ikke produserer mikroplast- og utsetter ss selv for mikroplast.

Picture1 dekk
Veipartikler etter dekkslitasje. Bilde fra Urban Mikroplast, et prosjekt vi har sammen Bergen kommune finansiert av Regionalt Forskningsfond Vestlandet.
Vi prøver å avdekke hvordan mikroplasten sprer seg i urbane miljøer? Kunnskap er en forutsetning for å finne gode mottiltak.
– Marte Haave, NORCE
Veipartikler etter dekkslitasje. Bilde fra Urban Mikroplast, et prosjekt vi har sammen Bergen kommune finansiert av Regionalt Forskningsfond Vestlandet.

Plastforsker Marte Haave til Arendalsuken

NORCE var tilstede på Arendalsuken med en rekke egne arrangementer og arrangementer sammen med andre. Tirsdag 13. august var Marte Haave å møte i Kulturhuset under Arendalsukens hovedprogram under tittelen Bærekraft & business - tåler havet den belastningen vi nå utsetter det for?

Bærekraft & business - tåler havet den belastningen vi nå utsetter det for?

Jakten på Mikroplasten

Årets forskningkampanje heter “Jakten på Mikroplasten” og varer fra 16. september til 16. oktober 2019. Elever skal samle prøver fra egne nærområder og med enkle midler finne frem til mikroplasten i prøvene, og finne ut av kildene til partiklene. Gummidekker på skoler, plastredskap, sko og støvler, syntetiske plagg, glitter og klesfibre er noe av det som dukker opp begravet i san og grus på skolene. 20 000 elever er påmeldt fra hele landet og resultatene er allerede begynt å komme inn.

19.000 elever skal jakte på mikroplast

Historien om plasthvalen er her fortalt av Universitet i Bergen.

Forskningstema

Aktuelt