Automatisk regulering har blitt en uunnværlig del av vårhverdag. 'Cruise control' som brukes til å regulere hastigheten til en bil, landingen av en romsonde på Mars, samt de utregninger som ligger bak værmeldingen, er alle eksempler der verktøy fra regulering og dynamisk systemteori blir brukt. Effektiv utvikling og implementering av automasjonsalgoritmer krever en matematisk beskrivelse av den relevante dynamiske prosessen. De fleste eksisterende verktøy på dette område begrenser seg til systemer som beskrives av ordinære differensialligninger av endelig grad.
Visse fenomen krever en annen type matematisk beskrivelse. Til eksempel fysiske hendelser der det inngår forsinkelser, eller fenomen som har en stor romlig utbredelse, blir matematisk beskrevet av uendelig dimensjonale systemer. Slike fenomen finner man blant annet i boring av lange brønner eller i dynamikken til store kraft-nettverk. For å kunne utvikle gode algoritmer for slike systemer må våre nåværende verktøy modifiseres for å kunne håndtere særegenhetene med disse systemene. Dette vil kunne redusere kostnadene og øke sikkerheten til bore-operasjoner og forbedre stabiliteten i store sammenkoblede kraft-nettverk.
