Et lærerperspektiv på elevbedrift i ungdomsskolen
Entreprenørskap har vært anvendt som undervisningsmetode i flere tiår, både i Norge og internasjonalt. Det finnes forskning som støtter opp under verdien av entreprenørskap i utdanning, men denne er hovedsakelig fra videregående skole, og den omhandler i stor grad i hvilken grad elever utvikler kunnskap, entreprenør-ferdigheter, og lykkes i arbeidsliv. I ungdomsskole er forskningen svært mangelfull, og generelt er det lite forskning som omhandler ikke-kognitive ferdigheter, eller «soft skills», som engasjement, selvfølelse, samarbeid, initiativ og handlekraft. Dette er ferdigheter som er sentrale i arbeid med entreprenørskap i skolen, som handler om å bruke egne ressurser og ferdigheter til å identifisere behov og utfordringer, for deretter å komme opp med idéer og løsninger i et samarbeid med andre. Denne studien undersøker et lærerperspektiv på potensialet i elevbedrift som praktisk undervisning i ungdomsskolen, med spesielt fokus på hvordan elevbedrift kan støtte opp om personlige ressurser og robusthet i hverdagen.
Prosjektet presenterer data fra 8 intervjuer og en nasjonal spørreundersøkelse, med elevbedriftslærere i ungdomsskole. Dette er lærere som i stor grad har valgt å bruke elevbedrift som undervisningsmetode, i for eksempel arbeidslivsfag eller valgfag, eller det er lærere som er blitt pålagt å bidra i elevbedriftsaktivitet i skolen fordi skolen har valgt å bruke dette som undervisningsmetode, enten tverrfaglig i prosjekt, eller i et fag. Studien er gjennomført i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Gjensidige. Alle informanter er lærere som har tilknytning til Ungt Entreprenørskap, ved at de for eksempel har fått kursing eller veiledning. Det finnes også lærere som driver med elevbedrift uten ekstern veiledning, men de inngår ikke i denne studien.
Studien tar utgangspunkt i VEKST-kriteriene for entreprenørskap; Verdiskaping, Erfaringslæring, Kreativitet, Samarbeid og Tverrfaglighet. Disse kriteriene har utgjort et rammeverk for utvikling av intervjuguide og spørreundersøkelse, og for fremstilling av resultater. I tillegg er analysene basert på et rammeverk for helsefremming i skolen, som identifiserer ulike generelle motstandsressurser som kan støtte begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, som igjen bidrar til en opplevelse av sammenheng og robusthet til å håndtere stress. Hovedfunnene i studien viser at ut fra lærernes perspektiv, har arbeid med elevbedrift et potensial til å bidra til læringsaktiviteter som har en verdi for elevene, og som støtter erfaringslæring, kreativitet og samarbeid. Gjennom analysene vises det til hvordan dette kan bidra til et læringsmiljø som støtter opp om robusthet og opplevelse av sammenheng ved at elever får erfare anerkjennelse, tillit og respekt, som støtter en forståelse av situasjonen, mestring, medvirkning og trygghet, som støtter opp om håndterbarhet, og motivasjon, relasjoner og verdi i det de gjør, som støtter opp om meningsfullhet. Til sammen utgjør disse motstandsressursene en opplevelse av sammenheng, som gjør en i stand til å håndtere stress i hverdagen. Funn fra både intervjuer og spørreundersøkelser viser at det er et potensiale til å utnytte bedre det tverrfaglige aspektet ved elevbedrift som undervisningsmetode.
