Ecology of novel and Native salmonids In Svalbard fjords: harbingers of Changing climate and Ecosystem services in the Arctic (NICE)

Atlantisk laks og pukkellaks inntar fjordene rundt Svalbard. Er de budbringere om et endret klima og hvordan påvirkes den lokale sjørøya?

Gjennom dette forskningsprosjektet ønsker vi å etablere en bedre forståelse av samspillet mellom innfødt sjørøye, koloniserende atlantisk laks og invaderende pukkellaks i Isfjorden på Svalbard. Vi vil undersøke atferd og fødevalg, mulig predasjon fra store marine pattedyr og fiskenes temperaturpreferanser i fjorden. Vil disse artene bli påvirket ulikt av klimaendringene, og vil vi se vinnere og tapere blant laksefiskene i et fremtidig endret Arktis? Kunnskapen fra prosjektet vil gi et bedre grunnlag for å forvalte disse artene ved nordgrensen av deres utbredelse.

Oppvarmingen i Arktis skjer tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Derfor er det sannsynlig at endringer i artssamfunn og økosystemer skjer raskt. Stadig mindre sjøis observeres rundt Svalbards kyster og fjorder. Kystvannet domineres av varmere vann fra Nord-Atlanteren enn tidligere. Dette fører med seg arter som ikke naturlig forekommer i Arktis.

Den atlantiske laksen bruker Nord-Atlanteren som beiteområder i ett eller flere år før den returnerer til sine fødeelver i Nord-Europa for å gyte. Sammenliknet med andre stadier av laksens liv vet vi lite om dens atferd under oppholdet i havet. Antagelig fører økt havtemperatur til at den nå trekker lengre nordover for å finne gode områder for vekst. I den senere tid er den oftere blitt observert i fjordene på Svalbard.

Pukkellaksen er en stillehavslaks som hører hjemme på den amerikanske vestkysten. Arten ble satt ut i store mengder i elver nordøst i Russland på 1950-tallet. I norske elver har vi opplevd en invasjon av denne arten de siste årene, spesielt i Nord-Norge. I likhet med den atlantiske laksen svømmer også pukkellaksen ut i havet for å vokse seg stor før den returnerer til elvene for å gyte. De siste årene har pukkellaksen blitt observert ofte i fjordene på Svalbard, og den har også blitt observert i elvene der i gytetiden.

Røya har den nordligste utbredelsen av våre laksefisker. Arten fins naturlig på Svalbard. Mange røyebestander har en anadrom del, sjørøye, som vandrer ut i fjorden for å spise om sommeren. Røyas leveområder på fastlands-Norge står i risiko for å krympe som følge av et stadig varmere klima, og Svalbard fremstår derfor som et viktig leveområde for sjørøya. Sjørøya er høyt verdsatt, støtter lokal selvforsyning og er en viktig sportsfisk både på Svalbard og i fastlands-Norge.

Økte forekomster av atlantisk laks og pukkellaks sammen med naturlig utbredt sjørøye i Isfjorden på Svalbard gir forskerne en unik mulighet til å studere spredning og atferd til de tre artene ved deres nordlige utbredelsesgrense. NICE-prosjektet vil bruke integrerte økosystemovervåkingsverktøy i dette forskningsprosjektet. Det viktigste verktøyet er akustisk telemetri, en teknologi som bruker merker implantert i enkeltfisk som sender ut et kodet lydsignal som oppfattes av mottakere plassert i fjorden. Det akustiske merket kan også utstyres med sensorer som måler fiskens svømmedybde, temperatur og akselerasjon. Slike data vil avsløre detaljer om fiskens atferd og om noen individer blir spist av varmblodige sjøpattedyr.

Til tross for omfattende kunnskap om biologien til atlantisk laks og pukkellaks, er det relativt lite kunnskap om hvordan disse artene oppfører seg i havet. Pukkellaks som beiter i sitt naturlige leveområde i Stillehavet har stor påvirkning på næringsnettet der, ved å påvirke mattilgang, vekst og overlevelse til andre arter av stillehavslaks. Spredningen av arten til Atlanterhavet utgjørsannsynligvis en høy risiko for negativ påvirkning av allerede hardt prøvede arter som atlantisk laks og sjørøye.

Muligheten til å studere de tre ulike laksefiskene mens de svømmer i Isfjorden på Svalbard er unik. I tillegg har forskningen relevans for klimatilpasning i nordlige fiskesamfunn, som har vesentlige forvaltningsmessige implikasjoner gitt omfanget av pukkellaks i Atlanterhavet. I takt med et stadig varmere klima, er det viktig å forsøke å finne ut av hvilke arter som blir klimavinnere i fremtidens Arktis