Gå rett til innhold
<
<
Eldgammelt DNA/aDNA

Eldgammelt DNA/aDNA

Kan rekonstruere fortidens klima og biodiversitet

Eldgammelt DNA eller aDNA (fra engelsk 'Ancient DNA') er en betegnelse for DNA fra organismer som levde på jorden i nær og fjern fortid. Når vi tenker på eldgammelt DNA, tenker vi på DNA fra knokler eller tenner, for eksempel fra mammuter som levde for rundt 1 million år siden. Men eldgammelt DNA kan også komme fra sedimenter som typisk er leire, sand, små biter med stein eller biologisk materiale som har samlet seg på havbunnen.

På samme måte som moderne miljø-DNA/eDNA kan brukes til å beskrive dagens artsmangfold gir aDNA et bilde av biodiversiteten for hundrevis, ja tusenvis av år siden, og gir oss mulighet til å lete etter spesifikke organismer, for eksempel is-indikatorarter. Ved hjelp av eldgammelt DNA fra sedimenter kan våre forskere rekonstruere hvordan klimaet eksempelvis har endret seg i Arktis over de siste 10 000 årene og hvordan arter har reagert på disse klimaendringene. Konkret kan de fortelle hvilke organismer som levde i det marine økosystemet på ulike tidspunkt i historien, og bruke denne informasjon for a finne ut hvordan sjøis har endret seg i Arktis.

Denne kunnskapen kan både brukes til å få en bedre forståelse av hvordan klimaendringer vil påvirke Arktis (og resten av verden) i fremtiden og hvordan organismene påvirkes i fremtiden.

Kontakt
Stijn De Schepper

Molekylær økologi og paleogenomikk - MEP Forsker I - Bergen

stde@norceresearch.no
+47 56 10 75 50

Andreas R. Graven, Undersøkelser av eldgammelt DNA krever sterile omgivelser for at mange tusen år gamle rester av for eksempel plante- og dyreliv i Arktiske strøk ikke skal forurenses. Her fra prosjektet AGENSI, ledet av Stijn De Schepper. Klimaforskere i NORCE er blant dem som jakter på slikt gammelt DNA fra is- og sedimentkjerner i Arktis, for å kunne si noe om hvordan klimaet var før i tiden. Og dermed gi bedre forutsigelser av fremtidige endringer., DNA lab norce ved sedimentkjerne, ,

Kilde:
Andreas R. Graven

Undersøkelser av eldgammelt DNA krever sterile omgivelser for at mange tusen år gamle rester av for eksempel plante- og dyreliv i Arktiske strøk ikke skal forurenses. Her fra prosjektet AGENSI, ledet av Stijn De Schepper. Klimaforskere i NORCE er blant dem som jakter på slikt gammelt DNA fra is- og sedimentkjerner i Arktis, for å kunne si noe om hvordan klimaet var før i tiden. Og dermed gi bedre forutsigelser av fremtidige endringer.

Tverrfaglig samarbeid mellom klima og miljøforskere

Slike rekonstruksjoner av historisk klima og biodiversitet har inntil nylig begrenset seg til hva man kan lese ut av fossiler fra ulike tidsperioder. Med sedimentært eldgammelt DNA har våre forskere et nytt verktøy for å studere fortidens klima og biodiversitet. Dette verktøyet brukes i flere aktuelle prosjekter.

I NORCE Klima og miljø utvikler og benytter vi DNA-markører sammen med de tradisjonelle markørene for å finne ut og beskrive hvordan miljøforandringer, nå og i fortiden, påvirket isutbredelse i Arktis og Antarktis. Vi undersøker også hvordan biodiversitet og den biologiske karbon-pumpen har endret seg over i tid og sammenlikner med det som skjer under de pågående klimaendringer.

Det er stor fare for å forurense aDNA med «moderne» eDNA (fra nålevende organismer) siden dette finnes i mye større mengder enn aDNA. NORCE Klima og miljø etablerte derfor en aDNA i 2020. Laben har meget strenge krav til renhet og ligger adskilt fra all annen PCR aktivitet i NORCE.

Relaterte forskningsgrupper

Forskergrupper
Forskergrupper

Relaterte artikler

Se alle artikler

Relaterte prosjekter

Se alle prosjekter
Se alle prosjekter