For å redusere utslippet av drivhusgasser i atmosfæren, er vi nødt til å gå vekk fra fossilt brensel og bevege oss mot et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Hydrogen kan spille en viktig rolle i denne utviklingen. Det er en universell energibærer som både kan bli brukt som drivstoff for biler eller skip, oppvarming i bygninger, smelte stål og produsere elektrisitet. Ved forbrenning av hydrogen er det meste som kommer ut vann.
For å få til denne overgangen trengs det mye hydrogen gjennom hele året, men hvor kan store mengder hydrogen lagres i løpet av sommeren når vi ikke trenger like mye? Lagring av hydrogen under bakken, som ofte blir kalt UHS, gir oss muligheten til å lagre energi under overflaten i en veldig stor skala.
For Norge er UHS en stor mulighet til å ta i bruk eksisterende kunnskap og infrastruktur fra olje- og gassindustrien, og til å gå inn i en grønn fremtid, som både beskytter arbeidsplasser og ikke minst miljøet!
I denne teksten forklare vi hva UHS er og fremhever noen av de viktigste forskningsmålene om emnet.
Hva er undergrunns lagring og hvordan virker det?
UHS er et konsept for energilagring i stor skala der overskudd av hydrogen pumpes ned og lagres i forskjellige dype geologiske formasjoner. Saltgrotter, akvifere og utarmede gass- og oljereservoarer i Nordsjøen kan bli brukt til denne type lagring. Der kan hydrogen bli oppbevart enten i dager, uker eller måneder, til det er behov for det igjen. UHS er med andre ord som et stort batteri i 1000-meters dybde! Disse lagringsformasjonene er veldig trygge da de både er dype og fri for oksygen, og vil være uten risiko for mennesker eller natur.
Hvorfor trenger vi UHS?
Energiforbruket vårt er ganske stabilt med noen årlige variasjoner. Fornybar energi, som elektrisitet fra vind, vann eller sol, er en variabel ressurs. Hva kan vi gjør om vi trenger energi, men det ikke er noe vind? Å satse på 100% fornybar energi vil ikke fungere uten energilagring, hvor overskudds elektrisitet blir brukt til å produsere hydrogen ved elektrolyse. Hydrogen kan så bli pumpet ned og lagret slik at når energi produksjonen er lav, kan hydrogen bli pumpet opp og brukes til å produsere elektrisitet igjen. Dette vil gi oss en mer stabil energiproduksjon gjennom hele året.
Er UHS klar til bruk?
Selv om det allerede er en håndfull UHS-steder i verden, er det fortsatt en del problemstillinger å ta hensyn til før vi kan ta UHS i bruk i Norge. Disse forskningsspørsmålene dreier seg om alt fra grunnleggende kunnskap om fysiske egenskaper, til stedspesifikke spørsmål om hydrogenbevegelse og -tap.