Helseproblemer påvirker flyktningers senere deltakelse i arbeidslivet

Det viser nye funn i en studie ledet av forsker Kjærsti Thorsteinsen i NORCE.

Målet med studien har vært å undersøke hvordan muskel- og skjelettsykdom som påvises underveis i introduksjonsprogrammet i Norge, påvirker senere deltakelse i arbeidslivet. Psykiske lidelser blant deltakere i introduksjonsprogrammet ble også undersøkt.

– Vi trenger i større grad tidlig systematisk kartlegging av helseproblemer hos flyktninger. Å styrke helseoppfølgingen og få inn flere helsefremmende aktiviteter inn i introduksjonsprogrammet, er viktig for senere arbeidsevne og forebygging av utenforskap, sier Thorsteinsen.

– Vår studie er, så vidt vi kjenner til, den første som viser at helseutfordringer som oppdages i introduksjonsprogrammet, i vesentlig grad påvirker sjansene for å være i jobb senere, legger hun til.

Thorsteinsen har med seg forsker Rebecca Gleditsch fra Fafo som medforfatter på den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Journal of Migration and Health.

Å håndtere både psykiske og fysiske helseutfordringer tidlig i integreringsprosessen kan virke positivt inn på langsiktig sysselsetting, og gi vellykket sosial integrering blant flyktninger, skriver de i studien.

Forskerne har brukt registerdata som omfatter 60325 flyktninger som deltok og fullførte introduksjonsprogrammet i perioden 2005 til 2018. Forskerne undersøkte deretter hvilken tilknytning til arbeidslivet flyktningene hadde i 2020 etter at de var ferdig med programmet.

Flesteparten av de som hadde fullført introduksjonsprogrammet var i alderen 35-44 år, og majoriteten kom fra de tre landene Eritrea (19,7 prosent), Somalia (18,4 prosent) og Syria (13,0 prosent).

Funnene viser at rundt 20 prosent av flyktningene fikk en eller flere psykiske diagnoser underveis i introduksjonsprogrammet, mens 26,6 fikk dette etter fullført program.

En større andel fikk diagnose knyttet til muskel- og skjelettsykdom, andelen var nær 45 prosent underveis I programmet, mens den steg til over 55 prosent etterpå.

Andelen av deltakerne som var i jobb hos en arbeidsgiver eller som drev sin egen virksomhet i 2020 utgjorde 51,5 prosent, mens 43,4 prosent var registrert som arbeidsledige eller inaktive, hvilket betyr at de er utenfor arbeidsstyrken, for eksempel student, ufør, pensjonert eller hjemmeværende.

Sjansen for å være i arbeid etter fullført introduksjonsprogram gikk ned med 37 prosent i tilfellene der flyktninger hadde fått en psykisk diagnose. Flyktninger med en muskel- og skjelett-diagnose underveis i programmet hadde 16 prosent lavere odds for å være i arbeid enn de uten en slik diagnose.

Forskernes funn samsvarer med funn fra andre studier som særlig viser at dårlig psykisk helse er koblet til å stå utenfor arbeid.

– Resultatene viser at helse og integrering henger tett sammen. Hvis man sliter med helsa blir det vanskeligere å lære språk, delta i programmet, og komme ut i jobb. Derfor er det viktig at vi fanger opp helseutfordringer tidlig og gir flyktningene god støtte og oppfølging, sier forsker Rebecca Gleditsch ved Fafo.

En større andel menn enn kvinner var i arbeid etter introduksjonsprogrammet. Flyktninger i distriktskommuner var dessuten oftere i arbeid enn de som bor i sentraliserte strøk, i og rundt de største byene.

Det sistnevnte vises også i tidligere forskning, at flyktninger på bygda i større grad er i arbeid det første året etter ankomst til Norge.

Forskerne trekker også fram andre resultater som påpeker at arbeid som ofte er tilgjengelig for flyktninger er fysisk krevende, og mener dette kan forklare hvorfor de som får påvist muskel- og skjelettlidelser i mindre grad var i arbeid.

Studien til Thorsteinsen og Gleditsch er en del av forskningsprosjektet HelseIntro (2021-2026). Målet er å få fram kunnskap og kompetanse som kan brukes i utviklingsarbeid i kommunene og hos NAV, bedre forholdene for flyktninger med helseutfordringer i introduksjonsprogrammet, og bedre deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og i samfunnet.

UiT Norges arktiske universitet leder prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).

Referanse:

Kjærsti Thorsteinsen, Rebecca Nybru Gleditsch. Barriers to employment: The impact of health burdens among refugees in the Norwegian introduction programme, Journal of Migration and Health, Volume 13, 2026. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jmh.2025.100394