Styrket pasientsikkerhet: Ny tilgang til helseopplysninger på legevakt

Høring: NKLM takker for muligheten til å komme med innspill. Vi støtter forslagene til endring i regelverket om taushetsplikt og har noen innspill til feltet.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er et nasjonalt kompetansesenter for legevakt finansiert over Statsbudsjettet med Helsedirektoratet som styringsakse, og organisert som et senter i forsikringsselskapet NORCE. NKLM skal gjennom forskning, fagutvikling og i samarbeid med andre fagmiljø bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevakt.

Tilgang til nødvendige helseopplysninger

Det er viktig å sikre behandlende helsepersonell tilgang til nødvendige helseopplysninger, også i andre virksomheters journalsystemer. Det er naturlig at helsepersonell som utøver helsehjelpen vurderer hvilke opplysninger som er nødvendige. I en akutt situasjon kan det være stor hast, og umiddelbar tilgang til nødvendige helseopplysninger kan være avgjørende. Imidlertid vil det ikke alltid være mulig å avgjøre om opplysningene får noen konsekvens for vurdering og behandling før helseopplysningene foreligger. Om helseopplysningene er nødvendige må altså baseres på vurderingene før opplysningene foreligger, det vil si om det er et berettiget behov for avklaring. Dette bør komme frem i notatet regelverket.

Loggføring

NKLM mener at det som følge av denne endringen bør styrkes krav til loggføring og innsyn i hvem som har hatt tilgang til helseopplysningene for å sikre personvernet for pasientene. I dag er dette bedre utviklet for spesialisthelsetjenesten enn for primærhelsetjenesten.

Helseopplysninger nødvendig for læring

NKLM mener også at det er nødvendig å skjerpe tilbakeføring av helseopplysninger til behandler for læringsformål. Dette er avgjørende for å sikre kvalitet i helsetjenesten. Bestemmelser om dette dekkes i dag av helsepersonelloven § 45 a, om at innleggende lege skal ha epikrise. Imidlertid kjenner vi til at legevaktleger ofte ikke får dette, og at epikrisen ikke er tilgjengelig for legevakten. Det medfører at legevaktleger, som utfører en sentral portvokterrolle som er avgjørende både for pasientsikkerheten og for belastningen på spesialisthelsetjenesten, fratas sin mulighet til læring. Derfor bør dette innskjerpes.

Videre bør det gjøres lettere, og lages systemer for at annet helsepersonell enn leger kan lære av egen aktivitet uten hinder av taushetsplikten. For eksempel bør operatører i legevaktsentralen, operatører i akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansepersonell få tilgang til nødvendige opplysninger for å lære av egen praksis. Disse bidrar med viktige vurderinger tidlig i pasientforløp, og vurdering på telefon eller i ambulansen bør følges med en mulighet for å få vite hvilken tilstand som ble avdekket på sykehus. Skyltes magesmertene blindtarmsbetennelse? Var det sepsis hos pasienten med slapphet og feber? Ofte vil det ikke være nødvendig med full epikrise. Dette kan ivaretas ved at slikt helsepersonell kan benytte tilgang til å innhente informasjon som beskrevet i første avsnitt dersom læring av egen praksis defineres som relevante og nødvendige helseopplysninger.