Dette betyr at informasjonen teknisk sett eksisterte, men den nådde aldri fram til de som trengte den. I 2018 var det ingen aktiv formidling av slike langtidsvarsler til den norske landbrukssektoren.
Barrierer for handling: Fra varsel til beslutning
For at et varsel skal ha verdi, må det føre til handlinger som reduserer sårbarhet. Forskerne har brukt James Hansens teoretiske rammeverk for å evaluere fem forutsetninger som må være på plass. I 2018 ble bare to av dem oppfylt:
- høy brukerinteresse
- og at varslene var relevante og presise.
Det som manglet var:
- Tydelig kommunikasjon og formidling av prognosene
- Tolkingsstøtte og opplæring
- Reelt handlingsrom hos bøndene, som for eksempel irrigasjonsanlegg, fleksible støtteordninger og tydelige regelverk
- Institusjonell forankring, slik at langtidsvarsler inngår systematisk i planlegging og beredskap
Både bønder, rådgivere og landbruksaktører beskriver i etterkant at de ville hatt stor nytte av varsler som rakk lengre enn ti dager. Værforhold er avgjørende for alt fra gjødsling og såing til høstestrategier og ressursbruk, og usikkerhet gjør planleggingen krevende. Likevel var extended‑range-varsler hverken kjent eller brukt i landbruket i 2018.
De som senere fikk opplæring gjennom studiens brukerpanel, tolket varselsignalene mer presist og forsto tidligere hvor alvorlig situasjonen ville bli. Erfaring viste seg altså å være avgjørende for å nyttiggjøre seg prognosene.
Gapet mellom kunnskap og handling
Et av de mest slående funnene i studien er at kunnskap om tørken alene ikke ville vært nok for den enkelte bonde. For kornbønder var den største begrensningen mangelen på vanningsanlegg. I 2018 hadde under 10 prosent av kornprodusentene tilgang til slik teknologi. Uten fysisk infrastruktur for å motvirke vannmangel, blir selv det mest presise varsel «teoretisk nyttig, men praktisk ubrukelig».
Likevel var potensialet stort på organisatorisk nivå. Dersom landbruksorganisasjoner og myndigheter hadde sett varslene i midten av juni, kunne de ha:
- Mobilisert krisegrupper tidligere for å koordinere tiltak.
- Klartgjort tilskuddsregler raskere, slik at bønder kunne høste korn som fôr før kvaliteten ble ødelagt av tørken.
- Sikret import av fôr fra utlandet på et tidligere tidspunkt, før markedet ble presset.
Veien videre: En proaktiv modell
Studien konkluderer med at Norge trenger en mer proaktiv tilnærming til klimarisiko. Dette innebærer ikke bare bedre modeller, men også en styrking av den «fysiske og institusjonelle infrastrukturen».
Forskerne peker på Norsk Landbruksrådgiving (NLR) som en ideell brobygger. NLR har kontakt med over 24 000 medlemmer og kan fungere som en kompetent tolk som oversetter komplekse meteorologiske data til praktiske råd på gårdsnivå.
For å virkelig dra nytte av langtidsvarsler i fremtiden, må vi gå fra å være reaktive – der vi betaler ut milliarder i erstatning etter at skaden har skjedd – til å være proaktive gjennom investeringer i blant annet vanningssystemer og fleksible reguleringer. Varsling er et kraftfullt verktøy, men det krever at vi har kapasitet til å handle når alarmen går.
