Rapport: Kan minst sjudoble produksjonen av biogass i vest

– Biogass handler om å produsere energi ut av matavfall, kloakk, og møkk, sier Gro Bjerga som er førsteforfatter på rapporten ‘Biogass i vest: Status, muligheter og utfordringer i Rogaland og Vestland’.

I den ferske rapporten fra NORCE viser forskerne til at produksjonen av biogass i vest, har potensial til å minst sjudobles. Regner man med havbruksslam er det enda høyere potensiale.

– Potensialet er stort, men det er viktig å slå fast det er avhengig av at teknologi for oppsamling og bruk av havbruksslam utvikles og blir understøttet. Selv om det er et teoretisk potensial, er det ikke det samme som at det er urealistisk, sier Bjerga.

I dag er det tre operasjonelle biogassanlegg i vest; to i Rogaland og et i Vestland. Anleggene produserer ca. 75 gigawattimer. En gigawattime er nok energi til omtrent 40 bolighus.

I Vestland og Rogaland brukes biogass og biorest primært til intern anleggsvarme, biodrivstoff til for eksempel busser i Bergen, biogjødsel som erstatning for kunstgjødsel og som jordforbedring

I Bergen blir store mengder av biogassen oppgradert til biometan og brukes blant annet av Skyss, som administrerer kollektivtrafikken med buss, bybane og ferge. Biogassen produseres på anlegget i Rådalen og kommer primært fra avløpsslam, matavfall, fett og septik. Samlet gir biogassen en kjørelengde på ca. 6,1 mill. km/år for buss, noe som tilsvarer at ca. 80 busser kan kjøres på biogass i året. Busser som er drevet på fornybar energi utgjør i dag 20 prosent av bussene i Vestland fylke (Kilde: ‘Bergen biogassanlegg – slambehandlingsanlegget i Rådalen’, Bergen kommune)

– En sjudobling av nåværende produksjon vil i teorien bety at alle bussene i Vestland kan bruke biogass som drivstoff, og det vil fortsatt være overskudd av biogass som kan brukes til annet, sier Bjerga.

I dag er det ingen av biogassanleggene i regionen som bruker saltvannsslam fra havbruksnæringen i produksjonen. Slammet, som består av fôrrester og avføring, inneholder mye energi og ulike næringsstoffer og har høyere energiinnhold sammenlignet med husdyrgjødsel og matavfall som i dag utnyttes til produksjon av biogass.

– Slam fra oppdrettsnæringen er et perfekt eksempel på avfall som kan bli en ressurs. Det finnes i betydelige mengder, men det blir ikke utnyttet, sier Gro Bjerga.

– Det er en politisk ambisjon om at havbruksnæringen skal vokse betraktelig mot 2050. I det bildet er det også forventet at det vil komme strengere krav til oppsamling av havbruksslam. Vinn-vinn situasjonen fordrer at det finnes lønnsomme måter å utnytte slammet på.

Den geopolitiske situasjon skaper også et momentum for handling. For å gjøre seg uavhengig av import av gass og nitrogenholdig gjødsel fra Russland, ønsker EU blant annet å øke produksjonen av biogass og gjødselsvarer.

– Bruk av saltvannslammet kan gjøre det mulig å øke produksjon av biogass og gjødselsvarer, og bli en eksportmulighet. Det er dessuten mye fosfor tilgjengelig i slammet, som kan gjenvinnes. Når fosfor er kritisk for både jordbruk, havbruk og i elektriske batterier, og forsyningen samtidig er usikker, bør vi optimalisere utnyttelsen, sier Bjerga.

I Norge er sirkulær økonomi blitt et av Regjeringens samfunnsoppdrag. I den nasjonale strategien for biogass, står det dessuten at «biogass bør være en del av det pågående, langsiktige arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.»

Mange ser på biogass som et kinderegg. Gir miljøvennlig løsning for energiproduksjon og ressursutnyttelse.

– Vi fanger opp veldig mange planer om biogassanlegg lokalt, og hvordan skal vi tilrettelegge for denne næringen? Bør det etableres mange små anlegg som muliggjør korte transportavstander, eller bør det være sentralanlegg med stordriftsfordeler?, spør Gro Bjerga.

For å utnytte biogassmulighetene som finnes i regionen er det flere utfordringer som må håndteres. En av de største er den manglende lønnsomheten ved å produsere biogass. I rapporten peker forfatterne blant annet på at det ikke har startet ny produksjon av biogass i Norge siden 2018 daVeas startet opp sitt anlegg på Slemmestad. På Stord ble bygget et moderne anlegg for noen år tilbake, men det måtte midlertidig stenge på grunn av driftsproblemer, og er nå under ombygging

Et eksempel på at det ikke er lønnsomt, er biogass fra husdyrgjødsel.

– Når produksjonskostnadene er høyere en salgsprisen på det endelige produktet, så blir det ikke lønnsomt, sier Bjerga.

Både Sverige og Danmark har satset mer på biogass enn Norge. Over 40 prosent av all naturgass som brukes i Danmark, kommer fra biogassanlegg. Målet er at all naturgass som brukes i Danmark skal komme fra biogassanlegg om fem år. En del av forklaringen på denne suksessen kan finnes i støtteordningene som tilbys i ulike land

– De aktører vi har snakket med peker på at de savner støtteordninger til å drifte anleggene. I Danmark får anleggene tilskudd i driftsfasen i minst 20 år. I Norge gis det ikke driftsstøtte, så her kan det være noe å lære, siden aktørene sliter med å få lønnsomhet inn i driften.

Rapporten er finansiert av Forskningsrådet, gjennom kapasitetsløftprosjektet Biosirkel - «Økt innovasjonskapasitet og innovasjonstakt for sirkulær bioøkonomi på Vestlandet» og Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) i industriell bioteknologi.

Utenom Gro Bjerga har NORCE-forskerne Mia Masiha Kakar-Afzali, Øystein Fjelldal, Peter Breuhaus, Susanne Gitlesen og Kjersti Vikse Meland bidratt til rapporten.