På vei mot full stopp for norsk hydrogensatsing?
Hydrogen kan hjelpe oss på veien til nullutslipp, men satsingen har stoppet opp. Industrien mangler reguleringer og tilstrekkelig økonomisk tilrettelegging for å gjøre storstilt omstilling mulig.
Leder for HyValue sammen med Pinar Heggernes, prorektor ved UiB og energiminister Terje Aasland på åpningen av HyValue.
Denne teksten ble først publisert på altinget.no
Hydrogenmolekylet og andre hydrogenbaserte forbindelser, som ammoniakk, kan erstatte fossilt drivstoff – ved å produsere strøm fra hydrogen i brenselceller, eller gjennom bruk av forbrenningsmotorer ved innblanding av hydrogen eller ammoniakk.
Hydrogen kan også erstatte varmekilder som naturgass og kull til industrielle prosesser. Fordelen med hydrogen og hydrogenbaserte energibærere er at de gir betraktelig mindre klimagassutslipp enn fossilbaserte drivstoff – i teorien kan utslippene komme ned til null.
Bruk av hydrogen og hydrogenbaserte energibærere er derfor en del av løsningen for å oppnå nullutslipp innen 2050.
Hovedutfordringen med bruk av hydrogen er ikke teknologien, som er tilgjengelig, men kostnader og sikkerhet. Tilnærmet utslippsfrie produksjonsmetoder av hydrogen, som elektrolyse av vann, koster i dag minst det dobbelte av det det koster å produsere tilsvarende energimengder av fossilbasert drivstoff. Det er derfor ikke konkurransedyktig i et fritt marked.
Det eksisterer heller ikke tilstrekkelige retningslinjer, i form av regelverk og forskrifter, som sikrer trygg implementering og bruk av hydrogen.
Konsekvensen av dette er at både industri og myndigheter virker rådville med tanke på hvordan man skal gå fram.
Anbud uten krav til nullutslipp
I Norge har man begynt å ta i bruk hydrogen som drivstoff i hybride ferger (kombinasjon av brenselceller og batteri). Den første i Norge er MF Hydra til Norled, som går mellom Hjelmeland og Nesvik i Rogaland, og det pågår bygging av ferger med hybrid brenselcelle/batteridrift til Vestfjorden i Nordland.
Men med dagens hydrogenpriser vil disse fergene fort gå i minus uten statlig tilskudd, og satsningen ser ut til å ha stoppet opp. I år er fremdeles mange av anbudene på nye ferger uten krav til nullutslipp, og selskaper som satser på omstillingen er frustrerte over kompliserte/uoversiktlige anbudsrunder og runder som kanselleres.
I forslag til statsbudsjett for 2025 er det krav til nullutslipp i nye offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester fra årsskiftet, men bare 50 millioner kroner ekstra er satt av til fylkeskommunene til dette formålet. Videre er krav om nullutslipp for større skip i verdensarvfjordene nylig blitt utsatt fra 2026 til 2032.
Det har også vist seg at investeringsbeslutninger for nye grønne initiativer kan sitte langt inne, på tross av lovnader om støtte fra myndighetene. Mange norske satsninger som har blitt tildelt midler gjennom Enova og EU-samarbeidet Important Projects of Common European Interest (IPCEI), har ikke inngått beslutning om investering grunnet for stor økonomisk risiko.
Industri må få tryggere investeringsgrunnlag
Det som haster mest, er tilstrekkelige økonomisk insentiver. På lang sikt vil teknologiutvikling hjelpe på pris, men på kort sikt er vi avhengig av økonomisk tilrettelegging.
Det må være et trygt nok investeringsgrunnlag til at industri er villig til å ta risikoen med å investere i teknologi og løsninger som ikke er direkte konkurransedyktige i dag, men vil kan bli det på lengre sikt. Her trengs en balanse i skatter og kommersielle fordeler, hvor skattene uansett vil komme i form av CO2 skatt for brukerne.
Tilrettelegging har vi historisk erfaring med. Det var økonomisk tilrettelegging som i sin tid satte fart i utviklingen av Norges viktigste næring i dag – petroleumssektoren – og som fremdeles gir denne sektoren fordeler.
Økonomiske garantier fra myndighetene – som ved dagens utbygging av havvind, kontraktuell deling av risiko, og lovfesting av fordeler ved omstilling – både for lokale myndigheter og for industri, vil drive prosessen framover.
Vi ser det tydelig blant industripartnerne i forskningssenteret HyValue; det haster med å utarbeide et tydelig system for implementering av nye løsninger slik at industrien vet hva de har å forholde seg til. Det må endringer til slik at industrien ser en klar og tydelig vei for fornybare prosjekter.