Bedre snøskredvarsling med ny satellitteknologi

– Dagens skredvarsling er i stor grad basert på observasjoner på bakken, av både skredaktivitet og snødekket. Det meldes inn observasjoner av skred som allerede har gått. I tillegg brukes værvarsler for å vurdere nåværende og fremtidig skredfare. I NORCE jobber vi med å utvikle en mer nøyaktig skreddatabase som kan bidra til bedre skredvarsling, forteller skredforsker Hannah Vickers.

Forskerne bruker en satellittsensor av typen Syntetisk Apertur Radar (SAR). Disse flyr i bane rundt jorden og tar jevnlig bilder av overflaten med høy oppløsning.

– Satellittbildene gir oversikt over store områder, og gjør at vi kan oppdage skred over langt større områder, enn vi får til ved observasjoner alene. Vi analyserer endringer i satellittbildene over tid, og kan oppdage hvilke områder som er mest utsatt for skred. Etter hvert som vi får mer data fra flere og flere bilder, får vi også bedre oversikt og kan si mer om utsatte områder, forklarer Eirik Malnes, sjefsforsker for jordobservasjon i NORCE.

NORCE har lang erfaring med bruk av SAR og arbeider tett på den Europeiske romorganisasjonen ESA med å forbedre og utvikle nye radarsatellitter.

Fremtidens vintre vil bli mildere, og sannsynligheten øker for mer regn på vinterstid. Regn som kommer på toppen av snø, øker i neste omgang faren for våtsnøskred. På grunn av kombinasjonen av terreng- og snøegenskaper, er snøskred spesielt følsomme for klimatiske variasjoner.

Bebyggelse som ikke tidligere har vært skredutsatt, kan bli det som følge av klimaendringene. Samtidig øker skiaktivitet og turisme, og dermed ferdes flere i skredutsatte områder enn før.

– Det er store kunnskapshull som må fylles for at vi skal forstå skreddynamikken i et klima i endring. Vi trenger mer kunnskap og vi trenger å utvikle bedre metoder for å løse kritiske operasjonelle utfordringer i fremtiden, sier Hannah Vickers.

Snøskred kan utløses av en rekke faktorer, og kombinasjonen av disse. En viktig faktor er altså regn og mildvær som gir våt snø. Dette kalles en såkalt «regn på snø-hendelse» eller «ROS-event (rain on snow)».

– Belastningen på snødekket øker på grunn av regnet. Regn betyr også mildere vær og dette kan svekke snødekket. Samtidig blir snøen tyngre, og dermed er større krefter i sving. ROS-eventer kan forårsake skred i noen tilfeller, og det kan bli snakk om ganske store skred, forklarer Hannah Vickers.

Satellitteknologien forskerne bruker, egner seg særlig godt til å detektere våte snøskred.

– De nye satellittene vi bruker oppdager våte snøskred bedre enn tørre snøskred. Skredmassene blir til isklumper når temperaturen synker etter en ROS-event. Da blir det lettere å se skredene fordi disse skredmassene sender en sterkere signal tilbake til satellittsensoren, forklarer Eirik Malnes.

Etter analyse av satellittbildene besøker forskerne det aktuelle skredområdet for å validere funnene fra bildene. Bildene her er fra Lavangsdalen i januar.

– Vi drar ut i felt for å bekrefte at det faktisk har gått skred der det ser sånn ut på satellittbildene. I tillegg undersøker vi snøens egenskaper i detalj, for å bedre forstå satellittbildenes følsomhet for forandringer i snøen, sier forsker Jakob Grahn.

Forskerne gjør en rekke undersøkelser i felt.

– Radar er spesielt følsom for vanninnhold og tetthet i snøen. Noen snøskred er nesten usynlige, mens noen er veldig tydelige i satellittbildene. For å bruke disse dataene i varsel, må vi ha en god forståelse for hvilken type skred vi ikke klarer å observere og hvilke skred vi ser. Derfor er målinger fra felt veldig viktige, forteller Jakob Grahn.

NORCE har tverrfaglig kompetanse innen de fleste områder relatert til skred. Vi har både samfunns- klima- og teknologiforskere som jobber med skred.

Les mer om NORCE sin skredforskning her: https://www.norceresearch.no/forskningstema/artikkel-24065581