NORCE leder stort polhavsprosjekt: Nå gjøres det klart for et tredje tokt
Prosjektet GoNorth handler om å utforske den delen av Polhavet som Norge gjorde krav på og fikk tildelt i 2009. Som ny prosjektleder skal NORCE forberede neste tokt til sommeren og kommende år.
Kilde:
Daniel Albert, SINTEF
Forskningsskipet Kronsprins Haakon på tokt.
I 2009 økte den norske delen av kontinentalsokkelen med 235.000 kvadratkilometer. Dette tilsvarer et område på størrelse med Storbritannia. Den norske regjeringen hadde gjort krav om utvidelse av kontinentalsokkelen og dette kravet ble godkjent av FN. Og utvidelsen av norsk sokkel betyr nye områder å utforske.
Det «nye» området Norge fikk tildelt ligger nord for Svalbard og vi vet lite om denne del av sokkelen sammenliknet med andre deler av den norske kontinentalsokkelen. Samtidig har regjeringen definert Arktis som det viktigste strategiske, utenrikspolitiske området for Norge, og derfor ble det politisk besluttet at den store, nye sonen skal utforskes.
– Hovedmålet med GoNorth er å øke kunnskapen om havbunnen og undervannsgeologien gjennom vannsøylen til overflatehavisen ved å kartlegge det norske området av polhavet, sier forsker i NORCE og prosjektkoordinator på GoNorth, Margit Simon og legger til:
– Vi øker også kunnskapen utenfor norsk territorium.
Kilde:
Daniel Albert, SINTEF
Resultatene fra forskningen som ble gjennomført på forrige tokt presenteres i Fiskeri- og Næringsdepartementet av PhD-kandidatene Nabil Panchi og Oskar Gjesdal Veggeland (NTNU). NORCE-forsker Margit Simon sitter forrest til høyre.
Planlegger neste tokt
Opprinnelig ledet SINTEF GoNorth prosjektet, men som en av partnerne i konsortiet tok NORCE formelt over prosjektledelsen i november 2023 med Øyvind Paasche som prosjektleder. Forberedelsene til prosjektet startet i 2020 og etter flere år med planlegging seilte første tokt ut fra Svalbard med isbryteren FF ‘Kronprins Haakon’ i høsten 2022, og andre tokt i sommeren 2023.
– GoNorth samler den polare forskningen i Norge omkring felles tokt. Det har en verdi i seg selv nettopp fordi det i forkant gjøres et omfattende arbeid med å gå gjennom og vurdere relevante forskningsspørsmål. De tidligere toktene har vært svært suksessfulle, det tror vi årets tokt vil bli også, sier Øyvind Paasche.
Funnene fra det andre toktet ble nylig presentert for representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd.
Seniorforsker Bjørg Risebrobakken i NORCE skal lede det tredje toktet sammen med professor Jan Sverre Laberg fra UiT Norges arktiske universitet. Risebrobakken presenterte planene for det kommende toktet. I løpet av 24 dager skal forskerne utforske et område kjent som Morris Jesup Rise, et platå utenfor nordvest-Grønland.
– Planen er å møte den svenske isbryteren Oden på Morris Jesup Rise for å jobbe sammen om datainnsamling der og på vei tilbake mot Longyearbyen. Svenskene har lange tradisjoner innen polarforskning og vi ser frem til å samarbeide med dem, forteller Risebrobakken.
Når de er fremme skal det blant annet gjøres studier av sediment, paleoklima, paleoseanografi og biodiversiteten i området.
Kilde:
Daniel Albert, SINTEF
Fra venstre: Stijn De Schepper (NORCE), Thor-Arne Pettersen (SINTEF), Jon Thomassen Hestetun (NORCE), Alexander Minakov (UiO) og Sabine Cochrane (Akvaplan-niva). Foto: Daniel Albert, SINTEF
Fant nytt hydrotermisk felt
Stijn De Schepper og Jon Thomassen Hestetun i NORCE deltok på det første toktet, mens Katja Häkli, senioringeniør innen molekylær økologi i NORCE, deltok på det andre toktet.
Både Hestetun, De Schepper og Häkli samlet sedimentprøver fra forskjellige steder på de to toktene. Målet med prøvene er å bruke eldgammelt DNA til å danne et bilde av hvor mye is det var i Polhavet i fortiden.
Les daglige rapporter fra første tokt i 2022 her.
Rapporter 2022
Kilde:
Daniel Albert, SINTEF
Her overfører Katja Häkli (NORCE) sedimenter til en bøtte for senere analyse.
På det andre toktet i 2023 gjorde forskerne et oppsiktsvekkende funn. Mellom Grønland og Svalbard oppdaget de et nytt hydrotermisk felt. Et hydrotermisk felt er et område på havbunnen med varmekilder. Feltet er et av de største hydrotermiske felter man kjenner til.
Feltet kan hjelpe med å forstå noe av det tidligste liv på jorden, fordi det er noe av det lengste man kan komme tilbake i historien og se hvordan livet på jorden oppstod den gang.
Kilde:
Foto: Ægir 6000/NORMAR/UiB
Her strømmer damp og veldig varmt vann som blir svart på grunn av kjemiske reaksjoner med bergarter. Derfor kalles disse «svarte skorsteiner».
Funnet ble gjort på Lucky Ridge, et 1600 meter høyt undervannsfjell (samme høyde som Trollveggen), som ligger i en 4000 meter dyp dal. Den fjernstyrte undervannsfarkosten Ægir 6000 (Remotely Operated Vehicle, ROV), som forskerne har til rådighet, kan gå ned til 4000-5000 meters dyp.
Les daglige rapporter fra andre tokt i 2023 her.
Rapporter 2023Vil bidra til det internasjonale polaråret
Etter det kommende toktet går GoNorth inn i en ny fase fra 2025 der innspill til det neste internasjonale polaråret (International Polar Year – IPY) vil være viktig.
– IPY er et internasjonalt samarbeid med fokus på vitenskapelig forskning i de arktiske og antarktiske områdene. Målet er å samle data, fremme internasjonalt samarbeid og øke vår kunnskap om disse fjerntliggende og miljømessig viktige områdene. GoNorth har som mål å bidra til de norske bidragene i utformingen av neste IPY, forteller Margit Simon.
– Jeg har ikke koordinert slike store polarprosjekter før, så det er ganske travelt. Men det er et veldig spennende område som gir noen fantastiske muligheter, slutter Simon.
Partnere i GoNorth er: UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo (UiO), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Akvaplan-niva AS, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Nansen Environmental and Remote Sensing Center, NORSAR, Norsk Polarinstitutt.
Prosjektet blir hovedsakelig finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) med bidrag fra Utenriksdepartementet (UD) og Kunnskapsdepartementet (KD), men de enkelte partnere i prosjektet bidrar også med midler.