Vil påvirke EUs forskningsprioriteringer

NORCE og UiB driver sammen med andre norske institutt GoNorth-prosjektet som har fokus på Arktisk forskning, og som er viktig bærebjelke i det arbeid som pågår i norsk forskningssektor, men som ikke er et EU-fiansiert prosjekt. (se bildet)

For å få mer forståelse for behovene for mer forskning i Arktis lanserte UiB og NORCE nå i oktober våre felles råd om prioriteringer innen havrelatert forskning og innovasjon som vi håper vil inngår i den strategiske planen for Horisont Europa for perioden 2025-2027.

Anbefalingene for økte og mer strategiske forsknings- og innovasjonsinvesteringer er presentert i posisjonsnotatet som ble presentert for representanter for EU-kommisjonen på seminar i Brussel 18. oktober.

Det vil kreve enorme investeringer i havrelatert forskning å nå målene som er satt for en grønn omstilling i Europa. Det er særlig EUs overordnede mål om klimanøytralitet innen 2050 som vi mener ikke kan nås uten en betydelig oppmerksomhet om kyst-havrommet og Arktis.

Norge har den lengste kystlinjen i Europa og er en hovedinngangsport til Arktis for Europa. Norske aktører er sentrale partnere i arbeidet med å oppfylle EUs politiske retningslinjer, og for å lykkes i den «blå» hav- og kystrelaterte innsatsen som er nødvendig for å oppnå Green Deal.

Våre hovedbudskap er:

Økt tverrfaglig og tverrsektoriell forskning på kystprosesser

Det er et kritisk behov for koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell forskning for å øke vår forståelse av kystprosesser under flere belastninger. Dette er grunnleggende for å nå ambisjonene i European Green Deal. Forbindelsene mellom land- og kystområder og hav er i kontinuerlig endring - derfor er forskning på dynamikken til, og sammenkoblinger mellom, disse systemene og grensesonene påtrengende nødvendig.

Dedikert satsing på forskning og innovasjon relatert til et varmere og isfritt Arktis

I tillegg til klimaendringene står Arktis høyt på den politiske dagsorden når det gjelder sikkerhet, stabilitet, miljø, tilgang til marine ressurser og samfunnsutvikling.
Dedikert satsing på forskning og innovasjon med tanke på et varmere og isfritt Arktis haster. Samarbeidet mellom EU og Norge er spesielt viktig i denne sammenheng.

Utvikling av forskningsbaserte beslutningsverktøy

Det er behov for å prioritere utvikling av forskningsbaserte beslutningsverktøy (observasjonssystemer og integrerte simuleringsmodeller) som støtter bevaring, restaurering og bærekraftig bruk (energi, mat, bioressurser, transport) av kystområder og Arktis.
For å utvikle slike verktøy er grunnleggende prosess studier samt deling av data og infrastruktur for å avdekke grunnleggende mekanismer og årsakssammenhenger avgjørende.

Til støtte for det ovenstående oppfordrer UiB og NORCE til økt og mer strategisk satsing på havforskning.

På seminaret i Brussel diskuterte foredragsholdere fra EU-kommisjonen, Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) i UNESCO og European Marine Board havrelaterte temaer og strategiske prioriteringer med forskere og ledere fra UiB og NORCE.

Sesjonene tok for seg tre temaer:

• Bevaring versus utnyttelse
• Felles bruk av kyst-havrommet og forvaltningen av det
• Arktis

UiB-rektor Margareth Hagen påpekte i sin åpningstale at vi står overfor et vanskelig dilemma. Vi ønsker å få mer mat og energi fra havet, men havområdene er allerede under press fra forurensning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hun oppfordret til økte investeringer i forskning og innovasjon, slik at mangel på kunnskap ikke skal stå i veien for en bærekraftig utvikling:

– Det må finnes en balanse mellom bevaring, restaurering og bærekraftig bruk, og for å finne denne trenger vi tverrfaglig kunnskap på mange ulike felt.

Hagen fikk selskap av administrerende direktør i NORCE, Thor Arne Håverstad. I sin åpningstale påpekte han at havforskning er silopreget og fragmentert. Også han oppfordret til sterkere sammenkoblinger innen forskning, til inkludering og integrering av samfunnsvitenskap, og til økt flerfaglighet og datadeling.

Vi trenger et paradigmeskifte

–Dette posisjonsnotatet tar opp mange av områdene vi jobber med i havtiåret, sa Emma Heslop fra IOC.
Hun nevnte behovet for «co-design»-prosesser mellom flere sektorer og tverrfaglig forskning, og fremhevet den viktige rollen til universiteter og forskningsinstitusjoner.

Ana-Maria Stan, Policy Officer for Healthy Oceans & Seas i EU-kommisjonen, understreket også behovet for tverrfaglig vitenskap:

–Vi trenger et paradigmeskifte for havene, en systemtilnærming som tar hensyn til relasjoner og gjensidig avhengighet av forskjellige elementer, sa hun, og la til: – Vi må mobilisere forskjellige forskningsfelt og innovasjon via Horisont Europa. En suksessfaktor vil være hvordan vi kan koble sammen disse ulike elementene.

Perspektiver fra juss, samfunnsvitenskap og humaniora

I posisjonsnotatet er behovet for å integrere perspektiver fra juss, samfunnsvitenskap og humaniora i havforskning og innovasjon understreket. Dette poenget ble også fremhevet av flere av paneldeltakerne.

– Å inkludere sosiale og økonomiske aspekter i marin arealplanlegging er avgjørende, sa Juan Ronco Zapatero, Policy Officer for marin arealplanlegging i EU-kommisjonen.

– Fra et politikkutformingsperspektiv er dette et område hvor det er behov for mer forskning. Vi må vite hva målene er, og hva effekten av ulike typer aktiviteter vil være, sa han. Han la også til at vi trenger mer kunnskap for å ta gode beslutninger og sikre at fordeler og risikoer og negative effekter fordeles på en rettferdig måte.

Arktis som en "global kanarifugl"

Arktis har blitt beskrevet som den "globale kanarifuglen" for klimaendringer, siden endringer skjer raskere her enn andre steder på kloden. Et varmere, isfritt Arktis krever mer forsknings- og innovasjonsaktiviteter.

Forskere fra UiB og NORCE påpekte at selv om vi allerede har mange viktige forskningsprosjekter i Arktis, mangler fortsatt mye kunnskap. Den er særlig krevende å få tak i på grunn av forholdene i Arktis. Derfor oppfordret de til at arktisk forskning og observasjon må prioriteres i årene som kommer.

Flere forskere tok opp spørsmålene om økt konflikt med Russland som kompliserte forholdet til russiske forskere. Brutte relasjoner påvirker allerede samarbeid i den arktiske regionen, og begrenser tilgangen til viktige forskningsområder.

Grunnforskning er nødvendig

Under paneldebatten oppfordret rektor Margareth Hagen EU-kommisjonen til å synliggjøre viktigheten av grunnforskning. Både som en komponent i arbeidet med å finne løsninger på de store utfordringene vi står overfor, som i for eksempel Missions in Horisont Europa, og som grunnlaget for radikale innovasjoner.

Strategisk rådgiver Dominique Durand fra NORCE var enig, og la til at vi må erkjenne forskjellen mellom nysgjerrighetsdrevet forskning og grunnforskning; Nysgjerrighetsdrevet forskning er hovedsakelig finansiert i Horisont Europas Pillar 1 (Excellent Science), men fremragende grunnforskning er også nødvendig i prosjekter i Pillar 2 (Global Challenges and European Industrial Competitiveness).

Hva skjer videre?

Posisjonsnotatet ble presentert for representanter for EU-kommisjonen på seminaret i Brussel 18. oktober. UiB og NORCE vil fortsette å presentere hovedbudskapene til relevante aktører på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå i månedene som kommer.

Den strategiske planen for 2025-2027 vil bli utviklet basert på en bred høringsprosess for interessenter. Den starter i form av en offentlig høring som åpner i november 2022 og holdes åpen i tolv uker.

UiB og NORCE oppfordrer andre interessenter til å dele sine syn på prioriteringene for havrelatert forskning og innovasjon og forsterke budskapene vi har felles. Vi oppfordrer også EU-kommisjonen til å ta hensyn til posisjonsnotatet og reflektere dette i den nye strategiske planen for 2025-2027.

Bildene i slider er tatt av Benoit Collette under seminar i Brussel 18. oktober. Anbefalingene for økte og mer strategiske forsknings- og innovasjonsinvesteringer er presentert i posisjonsnotatet som ble presentert her for EU-kommisjonen.