Myrer er viktige karbonlagre – men hva skjer etter at de har blitt restaurert?

Althuizen skal sammen med partnere fra HVL, NIVA og COWI studere flere myrområder i Norge.

Klarer restaurerte myrer å lagre karbon?

Forskerne skal studere myrområder som har blitt restaurert på ulike tidspunkt.

Prosjektpartnerne fra HVL og NIVA har lang erfaring med å forske på restaurerte myrer. De vil sammenligne områder som har benyttet ulike restaureringstiltak, og se på hvordan vegetasjonen har endret seg over tid. Denne kunnskapen er viktig når man skal måle karbon utslipp og karbonopptak i hver myr.

Prosjektet ønsker å få svar på:

• hvordan ulike måter å reparere ødelagte myrer på påvirker utslipp og opptak av klimagasser
• hvor godt restaurerte myrer klarer å lagre karbon over tid
• om alder på restaureringen, nylig versus eldre tiltak, har betydning for resultatene

Denne kunnskapen er viktig fordi myrer kan fungere som store karbonlagre, men bare om tilstanden på myren er god.

Bevaring og restaurering av myr – et globalt pågående tiltak

I mange tiår har myrer blitt fjernet for å gi plass til nye veier og andre utbygginger. Men å fjerne myrområder har hatt sin bakside. Myrer lagrer nemlig store mengder karbon i jordsmonnet, og er viktige for økosystemet, for eksempel ved å redusere flomrisiko, sikre trygt drikkevann eller bevare biologisk mangfold.

Nedbyggingen har ført til utslipp av klimagasser og tap av biologisk mangfold. Derfor er bevaring og restaurering av myrer et globalt anerkjent tiltak for å prøve å redusere klimaendringer og styrke det biologiske mangfoldet igjen.

Norge har mange myrer – interessant fra et karbonperspektiv

NORCE-forsker Inge Althuizen har lenge vært opptatt av hvordan økosystemene og deres evne til karbon lagring, opptak og utslipp blir påvirket av klima- og miljøendringer. Nå vil hun se på hvordan myrrestaureringen påvirker dette.

Norge er et land med svært mange myrer, og derfor er det ekstra interessant fra et karbonperspektiv å forske på hvordan det står til med de restaurerte myrene.

Inge sin oppgave i prosjektet er å måle og sammenligne klimagassutslipp og -opptak i hver myr. Her skal både restaurerte myrer som har blitt aktivt skjøttet måles, men også restaurerte myrer som ikke har hatt noen videre tiltak, og uberørte myrer måles.

Hvordan gjør man det konkret?

– Vi skal på feltarbeid og gjøre målinger i de ulike myrene i sommer og utover høsten, så det blir nok stor aktivitet på oss.

– Jeg bruker manuelle målere, som jeg plasserer i hver myr vi skal teste. Jeg vil foreta punktmålinger på ulike tidspunkt – disse målingene vil gi oss en pekepinn på opptak og utslipp av klimagasser.

I tillegg vil vår partner COWI benytte georadar til å kartlegge hvor mye karbon det er i myrområdene. Her vil man både kartlegge myrområder som er restaurerte og områder som er uberørte.

Et fint startpunkt til å bygge ny kompetanse

Inge er glad for midlene hun har fått tildelt fra COWI-fondet og ser på tildelingen som et godt utgangspunkt for å bygge ny forskningskompetanse på et område hun er interessert i.

– Jeg vil bygge videre på dette, og forskning på dette området. Myrer og klimaendringer - det er virkelig i mitt interessefelt.