Valg25: Motsatt effekt av valgmaraton i Norge – for noen synker deltakelsen

Når én forhåndsstemmer, kan partneren bli hjemme på valgdagen.

En ny studie av velgeratferd fra forskere i NORCE, ISF og NTNU peker på et dilemma med forhåndsstemming.

Et slikt tiltak – som i utgangspunktet skal styrke demokratiet ved å gjøre det enklere å delta i valg – virker forskjellig på ulike grupper.

For noen fungerer den lange perioden med forhåndsstemming som en positiv dytt. Ordningen sikrer da at flere stemmer. For andre, særlig de som står på vippen til å la være å stemme, blir det en ny grunn til å holde seg hjemme, viser resultatene.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Electoral Studies.

Flere stemmer på forhånd enn på valgdagen

– En lang periode med forhåndsstemmegiving har også noen negative sider, sier valgforsker Dag Arne Christensen i NORCE, en av forfatterne av studien.

Samtidig forhåndsstemmer stadig flere i Norge. For nær 30 år siden stemte kun 8-9 prosent på denne måten. Da måtte du til et datidens postkontor for å forhåndsstemme. I 2017 var tallet 36 prosent, og i 2021 var andelen 58 prosent.

Altså stemte flere på forhånd enn på selve valgdagen ved forrige stortingsvalg. Slik blir det sannsynligvis ved årets valg også.

– Det har vært og er enormt mye forhåndsstemming i forkant av dette valget. Og det kan for eksempel være negativt for Høyre, som har ligget dårlig an på målinger en god stund, før de har fått et lite oppsving igjen, sier Christensen mindre enn to uker før valgdagen.

Høy andel forhåndsstemmer betyr ikke at valgdeltakelsen skyter i været. Den har vært ganske stabil samlet sett over mange år.

Verken denne nye studien eller tidligere forskning viser noen entydig sammenheng mellom forhåndsstemmegiving og valgdeltakelse.

Noen finner en positiv effekt, noen en reduksjon, mens andre viser til økte sosiale forskjeller mellom deltagere og hjemmesitterne, skriver Christensen i og kollegene i en Aftenposten-kronikk der de presenterer sine funn.

Mister«drahjelp» fra partner til å stemme

I studien har NORCE-forsker Christensen, sammen med kollegene Johannes Bergh (ISF) og Henning Finseraas (NTNU), analysert en gruppe ektefeller og partnere sin stemmegiving ved stortingsvalget i 2021.

Forskerne ønsket å finne ut mer om hva som skjer når den ene i forholdet forhåndsstemmer.

Parene ble delt inn i to grupper. Den ene bestod av par med lav valgdeltakelse ved forrige valg, mens par med høy valgdeltakelse var i den andre gruppen.

Resultatene viser også en viktig forskjell mellom gruppene:

Blant de som har lav deltakelse ved forrige valg (som f.eks. personer med lav utdanning, eller innvandrerbakgrunn) er det økt risiko for at forhåndsstemming gjør at den andre i paret unnlater å bruke stemmeretten.

Dette er personer som generelt også oftere stemmer på selve valgdagen, og da gjerne sammen med partneren sin. Når partneren i stedet forhåndsstemmer, forsvinner en mulighet til å gå sammen til valglokalet.

Den andre får ikke «drahjelp» til å stemme – og risikerer å bli hjemmesitter.

Kan svekke valgdagen som sosial mobiliseringsarena

For par der valgdeltakelsen i utgangspunktet er høy, er trenden motsatt. Her fungerer partnerens forhåndsstemme ofte som en påminnelse og en liten dytt for den andre til å bruke stemmeretten.

Det funnene forteller oss er at forhåndsstemming, for noen grupper, kan svekke valgdagen som sosial mobiliseringsarena.

Økt tilgjengelighet fungerer for mange, men ikke for alle.

Forskerne etterlyser mer kunnskap om hvordan tiltak som skal gjøre valget mer tilgjengelig påvirker ulike velgergrupper.