NORCEs anbefalinger for dronebruk og ny luftmobilitet

NORCE takker for muligheten til å bidra til utformingen av stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet. Som Norges første sivile droneoperatør, har vi siden 2005 bygd opp bred erfaring og kompetanse om sikker integrasjon av droner i Norge. NORCE har forskningsgrupper med ekspertise på energi, miljø, samfunn og teknologi kombinert med nesten tjue års erfaring som droneoperatør. Det gir oss et solid grunnlag for kunnskapsbaserte innspill til utviklingen av stortingsmeldingen særlig når det gjelder regulering, sikkerhet, forskning og innovasjon.

Våre hovedanbefalinger:

1. Regulering og sikkerhet: NORCE foreslår en forenklet, tverrsektoriell regulering som gjør det lettere for dronepiloter å følge lover og regler i sanntid. Vi anbefaler også at droner får samme rapporterings- og granskningskrav som bemannet luftfart.
2. Utvikling av norsk dronenæring: Vi anbefaler en forutsigbar og samordnet regulering av sivile og militære luftfartsmyndigheter, og målbare sikkerhetsstandarder for droner i det norske flysikkerhetsprogrammet.
3. Forskning og innovasjon: NORCE anbefaler at midler til forskning og utvikling innen droneteknologi tildeles gjennom det etablerte virkemiddelapparatet, slik at instituttsektoren kan bidra på linje med næringslivet. Dette vil fremme konkurranse og forskningsbasert innovasjon, sikre rask bruk av ny teknologi i både militær og sivil sektor, og styrke små og mellomstore bedrifter (SMB) som leverandører av norsk droneteknologi.
4. Samfunnssikkerhet og beredskap: Vi foreslår en nasjonal strategi for droneforsvar på tvers av sektorer, med regelmessige «Fagdag drone»-samlinger for å sikre koordinering og deling av kompetanse.

I høringsbrevet stiller Samferdselsdepartementet spørsmål de særlig ønsker å få innspill på. Vi har i det følgende konsentrert oss om spørsmål som er mest relevante for NORCE.

Regulering og sikkerhet

For å balansere innovasjon med sikkerhet, foreslår NORCE en helhetlig tilnærming til regulering som veileder dronepiloten på bakkestasjonen (“Cockpit”) i sanntid, slik at relevante regler fra de ulike fagdepartementene automatisk synliggjøres for dronepiloten når vedkommende gjør klar for å fly.

Reguleringene som gjelder flysikkerhet, samfunnssikkerheten og statssikkerheten kan gjerne implementeres som funksjonelle krav i bakkestasjonen (produktet) hos den enkelte droneprodusenten. Dette bør være krav man må tilfredsstille dersom dronesystemet skal være lovlig å bruke i Norge.

Eksempel: Dronepiloten må identifisere seg via ID-porten og dronen må låses opp med en kode fra lufttrafikktjenesten dersom den skal flys i et område med luftromsrestriksjoner for droner. Slike luftromsrestriksjoner kan være droneflygning i nærheten av flyplass eller i et militært FUA - område (Flexible Use of Airspace).

Dette vil gjøre tiltakene enkle å gjennomføre både for innbyggere i Norge og tilreisende fra utlandet. Slike tiltak vil være teknisk kompatible med dronesystemer som allerede er solgt, uavhengig av hvilket land dronesystemet er produsert og/eller solgt i.

Vi anbefaler at Norge iverksetter slike tiltak nasjonalt og fremmer dem internasjonalt gjennom internasjonalt samarbeid (EASA/NATO). Slike tekniske barrierer vil heve terskelen for ulovlig droneflyging, og samtidig frigjøre politiets og Forsvarets ressurser til å håndtere dronetrusselen.

Det er videre viktig at stortingsmeldingen adresserer de tverrsektorielle utfordringene som oppstår i møtet mellom ulike reguleringsmyndigheter. I dag må droneoperatører forholde seg til en kompleks struktur med tett opp mot hundre ulike lover og forskrifter som håndteres av flere etater, i ulike sektordepartementer som Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Klima- og Miljødepartementet. Mangelen på en koordinert reguleringsstrategi gjør det krevende for droneoperatører å finne ut hva norsk lov regulerer i ulike settinger, og skaper i seg selv risiko for brudd på forskrifter.

NORCE anbefaler derfor å etablere en enhetlig, tverrsektoriell reguleringsoversikt på tvers av departementer som samler krav som droneoperatører må tilfredsstille for å fly lovlig med droner i Norge. En slik koordinering må spesielt adressere felles sikkerhetsprinsipper som kan gjelde for droner i både sivil og militær luftfart.

Samordning med bemannet luftfart

En sikker integrasjon av droner i norsk luftfart krever samordnet gransking av ulykker og hendelser, uavhengig av sektor. For å bygge kunnskap om risiko, må Statens Havarikommisjon undersøke alvorlige luftfartshendelser med droner på lik linje med bemannet luftfart. I dag undersøkes ikke alvorlige luftfartshendelser med droner, verken i sivil eller militær luftfart. En sikker integrasjon av droner må tuftes på kunnskap.

Nå-tilstanden er at myndighetene ikke henter inn data fra droneoperatørene på egnet måte gjennom Luftfartstilsynet, ergo skapes heller ikke kunnskap gjennom forvaltning og sikkerhetsstyring på makro-nivået som Luftfartstilsynet kan anvende for å utøve Statens plikter når det gjelder det forebyggende flysikkerhetsarbeidet på en egnet måte.

Det norske flysikkerhetsprogrammet illustrerer dette godt :

«... Til forskjell fra bemannet luftfart, er det få luftfartstilfeller som droneoperatøren er pliktig til å rapportere til myndighetene. Dermed er det ennå ikke mulig å fastsette kvantitative (tallfestede) flysikkerhetsmål for droner på samme måte som for bemannete luftfartøy…(side 60)»

Godkjente forskningsorganisasjoner (se Forskningsrådet) som NORCE kan skape ny kunnskap når det gjelder forebyggende flysikkerhetsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har kompetente forskningsmiljøer innenfor sikkerhetsforskning og utvikling av beste praksis i andre bransjer ut over luftfarten. Et felles programområde i Forskningsrådet som kan legge til rette for kunnskapsoverføring fra andre sektorer i samfunnet kan understøtte utvikling av ny kunnskap og beste praksis i norsk luftfart. Et slikt programområde kan sees i sammenheng med for eksempel det pågående arbeidet med å realisere et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning (se Sluttrapport_Helhetlig forskningssystem).

Samferdselsdepartementet kan i et slikt perspektiv bidra med overordnet styring og finansiering til flysikkerhetsarbeidet gjennom et slikt program i Forskningsrådet.

Det nasjonale flysikkerhetsarbeidet er tuftet på at statsforvaltningen skaper kunnskap fra data i form av rapporterte observasjoner, hendelser og ulykker. Det norske flysikkerhetsprogrammet med sine sikkerhetsindikatorer er i praksis et forebyggende flysikkerhetstiltak som støtter Luftfartstilsynets utøvelse av Statens plikter mens Statens Havarikommisjon er et tiltak på myndighetsnivå for å skape kunnskap fra den enkelte hendelse og/eller ulykke i den norske luftfarten.

NORCE foreslår å endre regelverket for rapportering av luftfartshendelser, og gjøre alle luftfartshendelser med drone gjenstand for gransking hos Statens Havarikommisjon.

Utvikling av norsk dronenæring

NORCE understreker betydningen av en forutsigbar og samordnet regulering mellom sivile og militære luftfartsmyndigheter. Vi anbefaler at droner får egne, kvantitativt målbare sikkerhetsmål i det norske flysikkerhetsprogrammet og at luftromsforvaltningen moderniseres gjennom en ny luftromsstrategi for å støtte realisering av droner som fullverdig arbeidsverktøy på tvers av militær og sivil norsk luftfart.

Forskning og utvikling (FoU)

NORCE har vært en aktiv pådriver innen forskning på droneteknologi og dronetjenester i over 20 år, og vi mener at en styrking av forskning og utvikling er nødvendig for at Norge skal beholde sin posisjon i feltet. Det er tre viktige områder for FoU som NORCE anser som kritiske for fremtidig innovasjon og teknologiutvikling:

1. Autonomi og kunstig intelligens (KI): For å kunne utvikle autonome systemer som kan operere trygt og effektivt i luftrommet, er det behov for forskning på avanserte KI-algoritmer som gjør det mulig for droner å tilpasse seg endrede miljøer og sikkerhetsforhold. Dette er også viktig for at dronetjenester kan tilpasses en rekke bruksområder, fra rutinemessig inspeksjon av kritisk infrastruktur via myndighetsutøvelse til søk og redningstjenester. Slike tekniske løsninger vil kunne bidra til økt sikkerhet og effektivitet gjennom å la teknologien korrigere menneskets iboende evne til å oppfatte eller anvende informasjon feil.
2. Integrasjon av droner i eksisterende transportsystemer: Utvikling av teknologi og metode for effektiv samordning mellom droner og tradisjonell luftfart er avgjørende. Dette inkluderer FoU på kommunikasjonssystemer, sikkerhetssystemer, sensorer, og digitale kontrollsystemer som muliggjør sanntidsovervåkning og sporing. En slik tilnærming til integrasjon vil sikre trygg ferdsel for både bemannede og ubemannede luftfartøyer, og tilrettelegge for framtidens luftmobilitet, inkludert urbane mobilitetsløsninger.
3. Miljøvennlig og bærekraftig teknologi: NORCE ser et stort potensial i å realisere bærekraftig droneteknologi som reduserer karbonavtrykket fra norsk samferdsel. Det er behov for å forske på miljøvennlige materialer, energilagringsløsninger og mer energieffektive fremdriftssystemer som kan gjøre droneteknologien til en integrert del av det grønne skiftet i transportsektoren.

NORCE anbefaler videre at midler til FoU for droneteknologi tildeles gjennom det etablerte virkemiddelapparatet, slik at instituttsektoren kan bidra til kunnskapsutviklingen på linje med næringslivet. Dette vil muliggjøre konkurransebasert innovasjon og sørge for at banebrytende teknologi raskt kan tas i bruk, ikke bare i Forsvarssektoren, men også i sivil sektor, og styrke små og mellomstore bedrifter (SMB) som leverandører av norsk droneteknologi.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Droner styrker samfunnets beredskap, som illustrert ved politiets og Kystvaktens bruk av droner i redningsarbeid. Samtidig kreves bedre beredskap mot uønskede hendelser og bruk av droner som effektor i hybrid krig mot Norge, slik dronekrisen 2022/23 viste (se oppslag i NRK sept. 2022).

NORCE foreslår en nasjonal strategi for droneforsvar på tvers av sektorer, inkludert jevnlige fagdager for å samordne ressurser og kompetanse. «Fagdag drone» bør arrangeres jevnlig, og i rammen av den statsforvaltningen som skal forebygge og håndtere dronetrusselen mot samfunnssikkerheten. Vår rolle som forskningsinstitutt på en slik «Fagdag drone», er å bidra med kunnskap om de problemstillinger som beredskapsetatene setter på dagsorden.

«Fagdag drone» bør ikke være åpen for allmenheten i form av en konferanse. Det er samfunnssikkerheten og statssikkerheten som omtales og settes på dagsorden.

En naturlig organisering kan være at beredskapsetatene Politiet og Forsvaret arrangerer annenhver gang hvert halvår. Relevante bidragsytere utenfor justissektoren og forsvarssektoren kan inviteres til å bidra på statsforvaltningens premisser. Informasjonssikkerheten, samfunnssikkerheten og statssikkerheten kan enkelt administreres gjennom signering av taushetserklæringer på standard Statens mal og om nødvendig kommunikasjon/møteinvitasjon i forkant og etterkant av fagdagen gjennom nasjonalt begrenset nett og/eller nasjonalt hemmelig nett.

Avslutning

NORCE ser frem til en videre dialog og deltar gjerne i ytterligere samtaler for å utdype våre forslag til det videre meldingsarbeidet. Vi mener at en strategisk og samordnet innsats vil sikre Norges ledende rolle innen sikker, samfunnstjenlig dronebruk og ny luftmobilitet.