- Det er mange som har opplevd bedring, men jeg skulle likevel ønske at det var flere, sier Marit Larsen ved NORCE Helse, som er stipendiat i prosjektet Ung i Fosterhjem, en femårig oppfølgingsstudie.
Unge i fosterhjem har oftere psykiske plager enn andre, og fosterfamilier har et stort behov for hjelp fra kommunale tjenester som barnevern og spesialisthelsetjenester som psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Forskere har derfor undersøkt hvordan fosterforeldrene til 290 ungdommer i alderen 11-18 år opplever kontakten med tjenestene og om ungdommene får det bedre.
Ikke nok informasjon om barnet
En betydelig del av fosterforeldrene opplevde problemer med å motta tilstrekkelig med relevant informasjonen om ungdommen. De var heller ikke helt fornøyde med samarbeidet og koordineringen mellom tjenestene.
- Fosterforeldres erfaringer med å ikke få tilstrekkelig informasjon om barnet kan handle om at barnevernet mangler utdypende informasjon om ungdommene eller om at de praktiserer en streng tolkning av taushetsplikten. Dersom det handler om manglende informasjon kan gode prosedyrer for grundig og standardisert kartlegging i barnevernet være til hjelp. Dersom man har kartlagt barnets historie og fungering kan man gi bedre informasjon til fosterforeldrene, og det er også lettere å koble på de riktige tjenestene. Det er naturlig at det er barnevernet som koordinerer arbeidet mellom de involverte tjenestene, sier Larsen.
At det er et godt samarbeid mellom tjenestene er spesielt viktig for høyrisikogrupper som unge i fosterhjem som ofte er avhengige av samtidige tjenester fra forskjellige tilbydere.
Forskerne spurte fosterforeldre hvor ofte ungdommen, eller de selv på vegne av ungdommene, hadde hatt kontakt med følgende tjenester de siste 2 årene: BUP, skolehelsetjenesten, PPT, fastlegen, helsestasjon for ungdom, barnevernet og spesialundervisning. Fosterforeldrene ble også bedt om å beskrive erfaringene sine med den tjenesten de hadde hatt mest kontakt med. For de fleste var dette barnevernet eller BUP.
Fosterforeldre som evaluerte barnevernet rapporterte oftere bedring i ungdommens funksjon sammenlignet med fosterforeldre som evaluerte BUP.
- At ungdom som hadde vært mest i kontakt med barnevernet oftere opplevde bedring i fungering var overraskende. Dette fordi spesialiserte psykiske helsetjenester formelt har den høyeste terapeutiske kompetansen, sier Larsen.
Tilgjengelighet er viktig
Et stort flertall av fosterforeldrene mente at klinikerne snakket på en måte som var lett å forstå. De svarte også at de hadde tillit til klinikernes kompetanse. Videre var fosterforeldrene som hadde hyppig kontakt med tjenestene og som hadde kort ventetid for kontakt mest fornøyd med tjenestene.
Fosterfamiliene var i gjennomsnitt i kontakt med tre ulike tjenester. Omtrent 80 % rapporterte at de enten ikke ventet på tjenesten eller ikke måtte vente lenge. Fosterforeldre som evaluerte barnevernet hadde kortere ventetid sammenlignet med fosterforeldre som evaluerte BUP.