Framtidens klima i Norge: Flere oversvømmelser, mer tørke og mindre snø

For å sikre liv og verdier og unngå skader på infrastruktur, må vi tilpasse oss et endret klima, mener forskerne bak rapporten.

– Forskningen er tydelig på de store linjene: Vi får mer nedbør, hyppigere tørke og mindre snø. Det har mange alvorlige konsekvenser for samfunn og natur, sier forsker ved Meteorologisk institutt og leder av Norsk Klimaservicesenter Anita Verpe Dyrrdal. Hun er hovedforfatter på rapporten «Klima i Norge» - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning’, som er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Rapportens konklusjoner er basert på analyser av hvordan vær og klima endrer seg fram mot slutten av århundret.

– Klimaendringene foregår her og nå. Vi opplever allerede at ekstremværhendelser øker, det er mer nedbør og flom og skred skjer oftere enn før. Rapporten fra Norsk Klimaservicesenter viser at denne utviklingen vil fortsette, og at endringene vil få alvorlig påvirkning for folk hvis vi ikke tar tak. Vi skal fortsette å kutte klimautslipp, som er det viktigste tiltaket vi har for å redusere konsekvensene av klimaendringene. Samtidig er det klart at vi må ta konkrete tiltak for å tilpasse og ruste oss bedre mot et klima i endring, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Nedbøren vil i gjennomsnitt øke med 11 prosent på landsbasis fram mot slutten av århundret, dersom utslippene fortsetter å øke. 11 prosent høres kanskje ikke så mye ut, men det tilsvarer nesten 50 billioner liter vann. Mer nedbør betyr blant annet at vi får flere og større regnflommer.

– Vi husker alle ekstremværet «Hans» som ga kraftig regn over store områder, og førte til regnflom i de store vassdragene på Østlandet. Nesbyen, som ble særlig hardt rammet, er et eksempel på steder som er ekstra utsatt når denne typen ekstremvær treffer. Det er noe vi må forvente mer av framover, sier Verpe Dyrrdal.

Men særlig én type nedbør bekymrer forskerne.

– Styrtregn blir enda kraftigere og kommer oftere. Det betyr blant annet at vi får mer oversvømmelse i tettbygde strøk og langs kysten, og flere regnflommer i små bekker og elver. Sideelver og bekker kan bryte ut av sitt normale løp og føre til stor skade. I tillegg venter vi flere jord- og flomskred i forbindelse med mer styrtregn, forklarer Irene Brox Nilsen, hydrolog i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Vinteren i Norge vil også se annerledes ut i framtiden. Klimaforskere har sett på hvor mye kortere skisesongen vil bli rundt om i landet hvis vi fortsetter med høye utslipp av klimagasser.

Tromsø er en av byene som får langt kortere skisesong, altså dager med snødybde på omtrent 25 cm eller mer. Mot rundt 4,5 måneder med skiføre i dag, vil Tromsø kun beholde rundt én måned mot slutten av århundret. En reduksjon på over 3 måneder.

– Vi beregner kortere skisesong stort sett over hele landet. Perioder med stabile vinterforhold vil bli kortere og vi må forvente flere smelteepisoder om vinteren. De største endringene ventes i Nordland, Troms og Finnmark. Vintertemperaturen i de nordligste fylkene ventes å øke med 4–5 grader, sier Stephanie Mayer, klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Hun legger til at det er usikkerheter i modellberegningene og analysene avhenger av høyde over havet.

Det er ikke bare vinteren som blir annerledes som følge av klimaendringer. Sommeren blir lengre og risikoen for lengre tørkeperioder øker.

– Forekomsten av tørke øker over store områder, og vi må forvente tørrere forhold i bakken om sommeren. Konsekvenser av tørke er utfordringer for vannforsyning, det kan gi økt sannsynlighet for skogbrann, og økt behov for jordbruksvanning. Dette kan skape utfordringer for landbruket, særlig på Østlandet, sier Nilsen fra NVE.

Forskerne er tydelige på at klimaendringene er her nå, og at Norge må tilpasse seg.

– Jo mindre verden klarer å kutte i utslipp, jo viktigere blir klimatilpasning. Det er mye billigere å forebygge enn det er å rydde opp etter ekstreme værhendelser, sier Verpe Dyrrdal.

– Kommunene står i front i klimatilpasningsarbeidet i Norge. Rapporten gir kommunene et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning som kan hjelpe dem på vei, avslutter Verpe Dyrrdal.

Første rapport om ‘Klima i Norge’ ble gitt ut i 2010, mens det kom en oppdatering i 2015. Dette er den tredje rapporten i serien fra Norsk klimaservicesenter som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Kartverket, NVE, NORCE og Bjerknessenteret.