Gå rett til innhold
<
<
Flere med rusrelaterte utfordringer har kommet i arbeid eller utdanning etter hjelp fra 'likepersoner'

Flere med rusrelaterte utfordringer har kommet i arbeid eller utdanning etter hjelp fra 'likepersoner'

Aktuelt

Publisert: 24.08.2022
Oppdatert: 24.08.2022

Thomas Hovmøller Ris

Nesten 9 av 10 som kommer ut av rusbehandling, får et tilbakefall. Personer som selv har opplevd utfordringer knyttet til rus kan være løsningen. Nye rapporter fra NORCE viser at 'likepersoner' har hjulpet opp mot 70 prosent ut av et liv med rus ett år etter behandling.

Personer som selv har opplevd utfordringer knyttet til rus er de som best vet hvordan det føles å stå på sidelinjen til samfunnet. De har verdifull erfaringsbasert kunnskap som profesjonelle innen helse- og omsorgssektoren ikke nødvendigvis har. Derfor har det i senere år også vært stadig større fokus på bruk av erfaringskompetanse i tjenesteutvikling og utførelse av helse- og omsorgstjenester.

På Vestlandet, Agder og Oslo-regionen har NORCE vært involvert i prosjekter der personer med rusrelaterte utfordringer i tre år har fått oppfølgning av personer som tidligere selv har hatt utfordringer knyttet til rus, såkalte «likepersoner».

- Prosjektene har vært forskjellige, men felles for alle har vært at det handler om å utvikle nye oppfølgingsmodeller som kan støtte folk i sårbare overganger mellom rusbehandling og i tiden etterpå - med mål om å at flere skal forbli rusfrie, forteller Trond Stalsberg Mydland, som har ledet forskningsprosjektene og leder forskningsgruppen Velferd i NORCE.

- «Likepersoner» kan fungere som en likeverdig rollemodell for personer som har utfordringer knyttet til rus, og de kan støtte de i den utfordrende fasen i etterkant av behandlingen. Resultatene fra forskningen viser at likepersontjenesten øker muligheten for å lykkes i reetableringen og komme inn i fellesskapet, og minsker tilbakefall til rus.

Bistår på mange av livets arenaer

I Stavanger, Sola og Sandnes kommuner har 36 personer med rusrelaterte problemer i tre år fått oppfølgning av 'Likepersoner'.

«Det [som er annerledes] er at man får snakke med noen som har erfaring, ikke en psykolog eller en psykiater. Og likemann møter en mer uformelt. Man slapper mer av. Og det er ikke på et kontor eller noe, men mere det at man snakker litt løst og fast mens man går tur»

Slik svarer en av deltagerne på hva som skiller dette tilbudet fra andre støttetjenester de møter.

- Mange trekker frem egenerfaringen hos likemann som sentralt, og at denne likheten i erfaringsbakgrunn bidrar til at deltakeren selv kan finne sin egen meningsfulle vei og et stabilt ståsted for et liv uten rusmisbruk. En slik unik og individuell utviklingsprosess omtales gjerne som recovery, og dreier seg i bunn og grunn om hvor viktig det er for oss alle å bygge våre liv rundt hva som oppleves godt og meningsfullt for akkurat deg og meg. I tillegg ser vi at tilgangen på et uformelt samvær, hjelp til å skaffe et rusfritt nettverk og det å strukturere en rusfri hverdag som sentrale elementer, forteller Mydland.

- Oppfølgningen har både skjedd ansikt til ansikt, per telefon, meldinger og sosiale medier, men også ved å følge dem til organiserte aktiviteter som for eksempel fotball, lavterskeltilbud, offentlige tjenester og fritidsaktiviteter. I tillegg bistår de deltakerne i kontakten inn mot ulike hjelpetilbud og instanser, og deltar i samarbeidsmøter eller i søknader til Nav. Med andre ord bistår likepersonene dem på mange av livets arenaer, sier Mydland.

Kristina Sivertsen, Rita Sørly og Trond Stalsberg Mydland, Eksempel på metode fra prosjektet 'Likepersontjenester i Oslo', Metode, ,

Kilde:
Kristina Sivertsen, Rita Sørly og Trond Stalsberg Mydland

Eksempel på metode fra prosjektet 'Likepersontjenester i Oslo'

Kutter støtte til rustiltak: – Har vært en døråpner for mange

Artikkel i Stavanger Aftenblad (krever abonnement)

Les mer her

I Rogaland har prosjektet blitt og gjennomført som et samarbeid mellom forskere i NORCE, pårørendeorganisasjonen A-larm og de tre nevnte kommunene; Stavanger, Sandnes og Sola.

- Tilbakemeldingene fra kommunene har vært at prosjektet har virket som en avlastning for kommunenes ansatte. Deltakerne peker på at likepersonene gir stor fleksibilitet, fordi de er tettere på og har egen erfaring som gjør vedkommende til en rollemodell – en som gir håp om at det er mulig å komme ut av rusavhengigheten. Etterverntiltaket har vært avgjørende for at de kunne bli aktive i samfunnet, i jobb, i partnerskap.

De tre kommunene i Rogaland ønsker å videreføre prosjektet som et fast tilbud, men Helsedirektoratet har så langt ikke bevilget midler til dette. A-larm har valgt å klage over avslaget til å videreføre prosjektet. Klagen er tatt videre til Helse- og omsorgsdepartementet som er klageinstans. Nå har et nytt mentorprosjekt for unge under 25 år startet opp i de tre kommunene.

Mulighet for å legge seg selv inn ved behov

Likepersontjenester er ikke nye, men likevel har man grepet det annerledes an i flere av de prosjektene NORCE har vært involvert i. Likepersontjenesten i A-larm skiller seg blant annet fra andre tjenester ved at hver likeperson blir ansatt, lønnet og kurset gjennom organisasjonen.

I Agder kombinerte man for første gang likepersontjenesten med tilbud om brukerstyrt seng. Deltakerne fikk mulighet til å benytte brukerstyrt seng 4 ganger i løpet av en ni måneders periode.

- Langt de fleste deltakerne i prosjektet har gitt uttrykk for at det er viktig å vite at man har mulighet til å kan legge seg selv inn. Sammen med en likeperson, som er tilgjengelig 24/7, har dette gitt deltakerne en trygghet, forteller Trond Stalsberg Mydland.

I alt 27 personer med betydelig rusproblem fra Grimstad kommune og Vennesla kommune har i tre år (fra 2019-2021) fått oppfølgning av likeperson og mulighet til å benytte brukerstyrt seng i de ni månedene etter de har vært innlagt ved Blå Kors Loland behandlingssenter.

Da kjæresten døde, måtte Atle ta et valg. Gi opp, eller kjempe videre.

Artikkel i Fædrelandsvennen (krever abonnement)

Les mer her

Resultatene fra prosjektet viser at 70 prosent av deltakerne er rusfrie ett år etter behandling. Samtidig har flere av deltakerne kommet ut i arbeid eller utdanning etter prosjektet sluttet. For eksempel deltok 18 i prosjektet i 2021 og samtlige av disse er i dag i en eller annen form for aktivitet/tiltak; 6 er i jobb, 6 er i utdanning, 1 driver med frivillighetsarbeid og 5 med organisert aktivitet.

- Likepersonens rolle i prosjektet er å være en støtte i den utfordrende fasen etter endt behandling. Her er deltakernes behov svært forskjellig, men kan blant annet være «fysisk» støtte – for eksempel følge til aktiviteter som tannlege eller idrett, eller mental støtte og være tilgjengelig for en god samtale og motivering.

Likepersonen er ansatt og følges opp av A-larm, en bruker – og pårørendeorganisasjon på rusfeltet, og har hatt ukentlig kontakt på telefon/sms/sosiale medier/treff med den rusavhengige. Initiativ til kontakt går begge veier, og det et er gjennomført jevnlige evalueringsmøter mellom deltaker, likeperson og koordinator fra A-larm. Der hvor det har vært aktuelt har det også vært et tett samarbeid med oppfølgere fra offentlig sektor

- Samtlige av partene i prosjektet – Blå Kors Loland, A-larm og kommunene – har uttrykt at dette har vært et viktig tiltak for målgruppen, som de ønsker at skal fortsette. Tilbakemeldingene fra kommunene er at de har merket at prosjektet har fylt et tomrom som de, med sine ressurser, ikke har kunnet fylle, forteller Mydland.

Likepersoner har kommet for å bli

Bakgrunnen for prosjektene har ofte vært at kommunene ønsket å sette inn erfaringskompetanse og styrke oppfølgingstilbudet i tillegg til fagbaserte tjenester fra kommunene, og at A-larm har sett et behov for bedre og mer fleksible oppfølgingstiltak i møte med sine deltakere og medlemmer. Flere av prosjektene er utviklet med bakgrunn i tidligere prosjekter og prøvd ut i litt ulike varianter ulike steder i Norge.

Trond Stalsberg Mydland og forskerne bak rapportene har over 10 års erfaring med å utvikle tjenesteoppfølging i samarbeid med profesjonelle fra offentlig sektor og koble erfaringsbasert kunnskap fra pasienter, tjenestebrukere og pårørende sammen med faglige/profesjonelle tjenester og behandlingsformer fra kommuner og spesialisthelsetjenesten.

- Vi har etter hvert gode erfaringer med likepersontjenester i Norge, og jeg tror helt sikkert at de har kommet for å bli. Felles for de ulike likepersonprosjektene er formålet om å utvikle modeller for hvordan erfaringskompetanse kan bidra til økt livskvalitet, inkludering og samfunnsdeltakelse for marginaliserte grupper. Dette har vi bruk for nå og i fremtiden.

Lenke til rapporter:

1) Likemannstjeneste i Stavanger, Sola og Sandnes, 2) Likepersontjenester i Oslo, 3) KUBEN – Mulighetshuset

Andre relevante publikasjoner:

Sivertsen, K., Mydland, T. S. (2021). Likepersontjenester innen rus og psykisk helse under covid-19 – utfordringer og muligheter. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02/2021. Volum 18. s 222-228.

Sivertsen, K., Sørly, R., Mydland, T. S., & Ekberg, J. I. (2021). Perspectives on challenges and opportunities in Norwegian peer recovery services for people living with dual diagnosis during a pandemic. Journal of Patient Experience (JPE) 2021. ISSN 2374-3735.s doi: 10.1177/2374373521996954.

Sørly, R., Sivertsen, K., & Mydland, T.S. (2021). An exploration of recovery competence among Norwegian peer workers in substance abuse services. Social Work in Mental Health, 1-16

Mydland, T. S. & J. I. Ekberg (2019). Erfaring og fag på samme lag – Aksjonsforskningsbasert utvikling av rus- og psykisk helsetjenester, i Støkken, A.M.: Tjenesteutvikling ved ulike former for samarbeid. Fagbokforlaget.

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev