<
<
Dør laksesmolten på grunn av turen gjennom rørgatene og kraftturbinene?

Dør laksesmolten på grunn av turen gjennom rørgatene og kraftturbinene?

Innsikt

Publisert: 19.05.2022
Oppdatert: 18.07.2022

Gunn Janne Myrseth

Dette spørsmålet håper vi å få svar på gjennom to prosjekt som utføres i disse dager i Modalen og i Tysse.

NORCE, NORCE-forskerne fra forskergruppen LFI på feltarbeid i Modalen., Feltarbeid i forbindelse med merking av smolt Modalen 2, <p>NORCE</p>, En gruppe menn i vadere med diverse bokser og utstyr på elvebredden

Kilde:
NORCE

NORCE-forskerne fra forskergruppen LFI på feltarbeid i Modalen.

Det er forskerne i NORCE LFI på oppdrag av kraftverkeier EVINY Fornybar AS som leter etter svaret. Til formålet tar NORCE i bruk ny type teknologi og bygger opp en infrastruktur lokalt tilpasset dette formål.

- I både Tysse og Modalen har vi merket 50 laksesmolt med akustiske sendere. Disse har individuelle ID-merker slik at vi kan følge hver fisk. Vi har også plassert ut lyttestasjoner i elvene, med spesielt fokus på områdene (ett i Tysse og ett i Modalen) ved kraftverksinntaket, forklarer Erlend Mjelde Hanssen, forsker i NORCE LFI (bildet).

Sammen med kolleger i LFI har Erlend vært ute i elvene denne våren og slik lagt grunnlaget for kunnskapsinnhentingen for å finne svarene. Og før vi går mer inn i teknologiforklaringen vil vi for den uinnvidde, fortelle litt om laksens liv og levned. Det er nemlig essensielt for å forstå det som Erlend og kollegene utfører.

Hallvard Tysse, Samningen, NORCE-forsker Erlend Mjelde Hanssen jakter svar ved hjelp av sensorer og lytteutstyr. Drepes laksesmolten i Modalen og Tysse av turen gjennom rørgater og kraftturbiner? Foto: Hallvard Tysse, Samningen, Erlend foto Hallvard Tysse Samningen, <p>Hallvard Tysse, Samningen</p>, Mann i vadere fotograferer med et lite kamera

Kilde:
Hallvard Tysse, Samningen

NORCE-forsker Erlend Mjelde Hanssen jakter svar ved hjelp av sensorer og lytteutstyr. Drepes laksesmolten i Modalen og Tysse av turen gjennom rørgater og kraftturbiner? Foto: Hallvard Tysse, Samningen

Laksesmoltens vei ut i verden

På våren skal laks- og ørretsmolt vandre ut av elva til havet for å spise seg feite. Da har de allerede levd i elva i (vanligvis) 2-4 år. Her har de vokst fra å være et rogn i gytegrusen til å bli en pre-smolt på 10-20 cm. Når våren kommer gjennomgår pre-smolten en rekke fysiologiske endringer som gjør den forberedt til å leve i saltvann, og blir da til det vi kaller smolt.

Når smolten da tenker «jeg er klar», så starter den vandringen ut av elva, ned fossestryk og gjennom kulper, før den når de norske fjordene og deretter Nordsjøen, Norskehavet eller Barentshavet, alt etter hvor i Norge elva ligger. Men i noen tilfeller må smolten vandre forbi kraftverk og andre menneskeskapte utfordringer som kan være problematisk for smolten. To slike systemer finner vi i Modalselva (Modalen kommune) og Tysseelva (Samnanger kommune), hvor Eviny fornybar AS har elvekraftverk.

Vandrer inn i kraftverksinntaket

Det er kjent at smolt kan vandre feil å gå inn i kraftverksinntak istedenfor å fortsette ned elva. Dette er ikke så rart da smolt delvis navigerer seg nedover ved å følge vannstrømmen, og dersom denne har drag inn i et kraftverk, kan man forstå at smolten går inn der.

Det finnes en rekke internasjonale publiserte artikler fra en mange ulike steder i verden hvor man har undersøkt denne problematikken, og de har vist at smolten kan dø når den passerer turbinene i kraftverket, men disse tallene varierer fra nesten 0 til 100 % dødelighet. Dette virker å variere mellom kraftverk og hvilken turbintype som brukes.

Bakgrunn for prosjektene

Bakgrunn for prosjektene og utfordring for norsk laksesmolten er ikke nytt område for NORCE. NORCE har i en årrekke jobbet med denne typen kartlegging. Men i dag er fokuset Modalen og Tyssefossen.

Laksebestandene i både Modalen og Tysse har dårlig bestandsstatus og sliter, og man har derfor vedtatt å reetablere disse bestandene. I Modalen planter man rogn fra Vosso-stammen, mens man i Tysse har planlagt å reetablere bestanden med Etne-laks (men dette har ikke startet i Tysse enda, og er midlertidig utsatt).

Selv om det er mange årsaker til at bestandene sliter, som lakselusproblematikk i fjordene, lav sjøoverlevelse, vandringshindre for opp og nedvandrende fisk, vannkraftpåvirkninger i vassdraget og forsuring, har det blitt stilt spørsmål om det også kan ha en påvirkning at smolten på sin reise mot havet vandrer gjennom kraftverk, og at det derfor er færre smolt som når havet enn det som ville vært naturlig.

NORCE har derfor sammen med Eviny ønsket å undersøke om smolt går inn i kraftverket, og i så fall om smolten overlever eller dør. Derfor har vi satt i gang disse studiene og bygget ut denne infrastrukturen forteller Erlend og vi går tilbake til merking av de 50 laksesmoltene med akustiske sendere og individuelle ID-merker.

NORCE, Her ser vi kraftverket i Tysse. Inntaket til kraftverket er under bygningen til høyre., Kraftverket i Tysse inntak til kraftverket er under bygningen til høyre, <p>NORCE</p>, Dronebilde, elv med demning.

Kilde:
NORCE

Her ser vi kraftverket i Tysse. Inntaket til kraftverket er under bygningen til høyre.

  • Merking av smolt, , Her merkes laksesmolten, dvs man setter inn en sender som så vil sende signal til lyttestasjonene.
    Kilde:
    NORCE

    Her merkes laksesmolten, dvs man setter inn en sender som så vil sende signal til lyttestasjonene.

  • Merket smolt med sting, , Merket smolt som nå skal desinfiseres. Smolten får gjennom operasjonen tilført vann over gjeller og kropp.
    Kilde:
    NORCE

    Merket smolt som nå skal desinfiseres. Smolten får gjennom operasjonen tilført vann over gjeller og kropp.

  • Merketeamet, , "Operasjonsteamet" til NORCE i fiskebua. Fra venstre Robert Lennox, Eirik Straume Normann og Erlend Mjelde Hanssen.
    Kilde:
    NORCE

    "Operasjonsteamet" til NORCE i fiskebua. Fra venstre Robert Lennox, Eirik Straume Normann og Erlend Mjelde Hanssen.

Hva gjør vi og hvordan?

- Merkene sender ut lydsignal ca. en gang i minuttet, og dersom dette blir plukket opp av lyttestasjonene kan vi dermed følge smoltens vandring ned vassdraget. Vi har plassert en rekke lyttebøyer rundt inntakene for å prøve å triangulere, forteller Erlend.

Dette fungerer på den måten at dersom en sender blir plukket opp av tre eller flere lyttebøyer på en gang, så kan man kalkulere ganske nøyaktig hvor smolten er, og dermed kan man modellere ruten smolten tar akkurat som om det var et GPS-merke.  Målet er å finne ut hvilken vei smolten tar ned elva, om de går gjennom kraftverket og i så tilfelle hvordan dette påvirker overlevelsen til smolten.

- Vi har også plassert ut lyttebøyer nedstrøms i elva og ute i sjøen for å finne ut hvordan det går med smolten etter den eventuelt har kommet seg ut elva, sier Erlend.


Hvor lenge varer prosjektene?

Smoltens vandring ut av vassdraget foregår som fortalt før, på våren med størst aktivitet i mai. I april merket Erlend og kollegene i NORCE laksesmolt (altså pre-smolt) i Modalselva og Tysseelva. Da satte de også ut lyttestasjonene.

- Nå er det bare å vente. I Juni antar vi at all smolten er vandret ut av vassdragene, og vi vil da samle inn lyttestasjonene og analysere dataene, avslutter Erlend.

«Livet i vassdragene» (LIV)

NORCE LFI har hatt et langt samarbeid med Eviny i Modalselva, og LFI dannet i sin tid prosjektet «Livet i vassdragene» (LIV) med den gang BKK. Dette samarbeidet er pågående og smoltutvandringen er ett av flere større fokusområder i dag, gassovermetning er ett annet.

"LIV"gir gode bakgrunnsfakta for å følge utviklingen for laks og ørret i norske elver.

Les rapporten "Modalselva: Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i perioden 2006-2016 (LIV II)"
Forskergrupper
Forskergrupper
Forskergrupper

Aktuelt

UiT og NORCE inngår samarbeidsavtale

Aktuelt

Tidligere studier har undervurdert påvirkningen lakselus har på villaks

Aktuelt

NORCE på Arctic Frontiers