Dette kan øke matsikkerheten i nord

(Først publisert som debattinnlegg i Nationen 30.05.25.)

Nordområdene får stadig en viktigere strategisk betydning i Norges forsvar og for NATO. Sammen med de pågående klimaendringene utfordrer denne beredskapssituasjonen oss til å tenke nytt om landbruk og matforsyning i Nord-Norge. Et forprosjekt støttet av Landbruksdirektoratet viser at flerårige kornsorter kan overleve og sette frø i det Arktiske klimaet. En videre satsing på dette vil kunne tjene både miljøet og sikkerheten i nord.

I Nord-Norge har det vært dyrket korn i over 2000 år. Siden andre verdenskrig har politiske beslutninger ledet til en dramatisk avvikling av dette. Vi er i ferd med å miste kunnskap og hukommelsen om at korn kan dyrkes her.

Omtrent halvparten av verdens matinntak stammer fra matkorn. Globalt sett er vi derfor svært avhengige av de ettårige kornsortene. Disse produseres for det meste i store monokulturer, med årlig pløying, utstrakt bruk av kjemiske sprøytemidler og et høyt forbruk av vann. Dessverre kommer de også med miljømessige problemer hvor særlig erosjon av matjord er utfordrende for fremtidig matsikkerhet.

For å utforske potensialet som ligger i det nordnorske landbruket og samtidig ta hensyn til kommende miljø- og klimautfordringer, har vi i NORCE Research testet ut flere sorter vill, flerårig bygg, samt et hvetegress, Thinopyrum intermedium. Sistnevnte er domestisert av amerikansk forskere siden 1980-årene. Til tross for at disse sortene har vist stort potensial andre steder, har ingen tidligere testet hvordan flerårig korn vokser i Arktis, mer spesifikt i Tromsø på 69.6°N.

Vekstsesongen her er preget av midnattssol i to måneder og lavere temperaturer sammenlignet med resten av verden. Dette kan gi fordeler for enkelte vekster, slik som jordbær. Samtidig skaper det Arktiske klimaet utfordringer for mange andre. Vintrene i Nord-Norge er i likhet med andre steder i økende grad også preget av ustabilt vær med vekselvis barmark, is og snødekke.

Vårt prosjekt har vist at flerårig korn trives med dette. Disse nye sortene har overlevd to vintre og har produsert frø. Særlig vil vi fremheve hvetegresset. Frø fra denne sorten er allerede på markedet i USA under navnet Kernza. Den har bakeegenskaper som er sammenlignbare med spelt og blir også brukt i brygging.

Flerårige kornsorter har i tillegg stort potensial i klimatilpassing. De dype røttene som plantene utvikler når de står i bakken over flere år bidrar til å bedre jordhelse og beskytte mot jorderosjon. Dype røtter trekker også mer karbon fra lufta og ned i bakken. Når en unngår årlig pløying slippes heller ikke karbonet ut i atmosfæren igjen. Mindre jordarbeiding sparer utslipp fra traktorer og andre maskiner.

Endringer i landbrukspraksisene er krevende og langsiktige. Ikke minst må bøndene være med på laget. Det er de som skal gjøre jobben. Derfor har vi supplert vårt feltforsøk med intervjuer av lokale bønder for å utforske deres holdninger til og erfaringer med kornproduksjon i Nord-Norge.

Intervjuene viser at det er stor interesse for korndyrking, men likevel en rekke utfordringer. Særlig er dette knyttet til manglende infrastruktur, slik også forskere ved NIBIO Tromsø tidligere har dokumentert. Uten kornmottak og skurtresker er større volum vanskelig å håndtere.

Det er også ulemper med den manglende kornproduksjonen i dag. Tilgangen til strø og halm lokalt er minimal og dette produktet fra korndyrking blir derfor dyrt for de bøndene som trenger det til dyreholdet.

Foredling av stedegnete sorter har praktisk talt utgått siden andre verdenskrig, og det er derfor usikkerhet rundt hvorvidt de kommersielt tilgjengelige kornsortene er egnet for fremtidig produksjon i nordområdene.

Bønder vi har snakket med er derfor nysgjerrige på om forskningen kan vise potensial for nye sorter som kan få en plass i eksisterende beitedrift eller husdyrhold. Kanskje kan vi forestille oss at flerårige kornsorter etter innhøsting kan brukes som beitemark?

Det er behov for å tenke nytt om landbruket i Nord-Norge, om lokale ressurser og selvforsyning. Vårt prosjekt viser at det er et uutnyttet potensial for kornproduksjon, og at nye sorter kan bane vei for miljøvennlig dyrking som også gagner beredskapssituasjonen og matsikkerheten i Nord-Norge.

Videre forskning trengs for å finne de sortene som bør benyttes, hva som er de beste dyrkingspraksisene til sortene som er valgt, og hvordan disse kan kombineres med landbruket slik det allerede praktiseres.

Det er behov for å tenke nytt om landbruket i Nord-Norge.