Demokratiet står overfor nye utfordringer som forskningen kan bidra til å løse

– Gi 16-åringer rett til å stemme og sikre at unge er representert blant de folkevalgte.

– Myndighetene må involvere borgerne i hvordan og hvor kunstig intelligens (AI) bør brukes, slik at legitimiteten og tilliten bevares.

– Beslutningstakere bør vurdere den potensielle motiverende og (de)polariserende effekt følelser relatert til klimaendringer kan ha, når de utvikler kommunikasjonsstrategier for å redusere klimaendringer.

Dette var noen av anbefalingene fra forskerne på arrangementet ‘New Challenges to Democracy’ i Brussel 23. januar 2024. Hovedtemaet for arrangementet var hvordan forskning og innovasjon kan bidra til robuste demokratier og samfunn i fremtiden.

Samfunnsforskerne Sveinung Arnesen, Thea Gregersen, Ida Vikøren Andersen, og Andreas Nordang Uhre i NORCE forsøkte å svare på dette sammen med forskere fra UiB, mens beslutningstakere, eksperter og NGO’er i og omkring EU lyttet og samtidig selv deltok på debattene.

En kjøretur gjennom Sør- og Øst-Europa på 70-tallet

– I 1973 kjørte jeg gjennom Europa sammen med min bror og min far. Vi kjørte gjennom mange land som ikke var demokratiske.

Slik innledet NORCE-sjef Camilla Stoltenberg sin åpningstale på arrangementet

Bilturen gikk gjennom land som Øst-Tyskland, Ungarn, Jugoslavia, Portugal og Spania – alle land som den gang var autokratiske, men som senere ble demokratiske.

Dette viser at demokratiet styrket seg i årene etter.

– Men utviklingen de siste årene har gitt grunn til bekymring, påpekte Stoltenberg.

Sammen med UiB-rektor Margareth Hagen snakket hun om status for demokratiet til de rundt 120 deltakerne.

– Vi lever i en tid der det haster å beskytte demokratiene våre, for vi står overfor nye utfordringer, den teknologiske utviklingen går raskt, og det er vanskelig å forutse konsekvensene av dette. I slike tider er det spesielt viktig å holde levende diskusjoner om hva slags typer samfunn vi ønsker oss, og samtidig være åpen for nye og kritiske perspektiver, sa UiB-rektor Margareth Hagen.

Camilla Stoltenberg konkluderte med at forskningen har en helt essensiell rolle i å bidra til fremtidens demokratier og samfunn.

– Forskning og innovasjon er avgjørende for å forstå hvordan man kan opprettholde og styrke demokratier og for å utforske hvordan demokratiske prinsipper og institusjoner kan råde i fremtiden, sa hun.

Europeerne støtter demokrati, men…

Temaene for paneldebattene var blant annet hvordan demokratiet kan takle klimakrisen, den stigende bruken av kunstig intelligens i offentlig forvaltning, samt hvordan vi inkluderer marginaliserte grupper og gir dem større innflytelse.

I første paneldebatt ble NORCE-forsker Sveinung Arnesen spurt om europeernes holdning til demokrati.

– Folk støtter demokrati som prinsipp, det er den gode nyheten. Men de er villige til å bøye de prinsippene, sa Sveinung.

– Noen grupper som føler seg etterlatt sosialt, økonomisk eller politisk og de som føler at regjeringen ikke gjør nok for sakene de bryr seg om, som klima og innvandring føler at demokratiet ikke fungerer for deres problemer. Og de tenker kanskje at vi trenger en annen form for demokrati, la Sveinung til.

Sitter med relevant kunnskap

Arrangementet er det andre NORCE har sammen med Universitetet i Bergen. Assisterende konserndirektør Helse og samfunn i NORCE, Ingrid Helgøy, har sammen med dekan ved UiB Jan Erik Askildsen ledet styringskomiteen.

– Vi samarbeider med UiB fordi vi mener vi samlet sitter med mye kunnskap innen demokrati som kan profilere oss som forskningspolitiske aktører i Europa, og kompetanseinstitusjoner på feltet, sier Helgøy og legger til:

– Til syvende og sist handler det om å gjøre oss selv mer attraktive og få flere midler fra EU til forskning på demokrati.