Små vannkraftverk uten store magasiner produserer strøm når vannet er tilgjengelig. Produksjonen styres derfor i stor grad av været, og kan være vanskelig å forutsi fra time til time. Samtidig må kraftprodusentene melde inn forventet produksjon til kraftmarkedet dagen før. Avvik mellom prognosen og den faktiske produksjonen kan føre til ubalansekostnader og utsetter produsentene for store prissvingninger i balansemarkedet.
– Bedre prognoser kan bidra til å redusere kostnadene for produsentene og samtidig bidra til bedre balanse i kraftsystemet, sier en av forfatterne bak studien, Kamilla Wergeland i Småkraft som også er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.
Kan redusere kostnader og risiko
For Småkrafts portefølje av elvekraftverk tilsvarer forbedringen en beregnet årlig reduksjon i ubalansegebyrer på rundt 143 000 euro, eller nær 21 prosent, sammenlignet med dagens prognosemodell. Modellen reduserte også risikoen for store tap i perioder med ekstreme priser i balansemarkedet. Det kan gi mer forutsigbar drift for produsentene og gjøre det enklere å holde kraftsystemet i balanse.
– Resultatene viser at det kan ha stor verdi å kombinere værinformasjon med ferske målinger av vannføringen. Vi arbeider nå med å ta modellen i bruk hos Småkraft for å utnytte potensialet for mer presise prognoser og lavere ubalansekostnader, sier Wergeland.
Forskerne understreker at studien viser et potensial, ikke en ferdig løsning. I studien fikk modellen bruke analyser av historisk vær som om værprognosene var feilfrie. I operativ drift vil usikkerhet i værvarslene redusere treffsikkerheten. Foreløpige forsøk med faktiske værprognoser tyder likevel på at modellen fortsatt kan slå dagens løsning, men den må videreutvikles og testes grundigere før den tas i bruk.
