Tenk deg å kikke inn i bittesmå vannlommer som har vært fanget inne i saltkrystaller i 250 millioner år. Disse mikroskopiske «tidskapslene» kan inneholde levende celler fra Jordens fjerne fortid. Prosjektet Salty utforsker disse væskeinneslutningene i Zechstein-halit sitt enorme saltlager som strekker seg over Europa. Hovedspørsmålet vi ønsker å besvare er: Kan liv overleve i millioner av år inne i halitt?
Saltstein dannes når eldgamle hav fordamper og etterlater tykke lag med halitt. Inne i krystallene ble dråper med saltlake og gass dannet, og de bevarer spor etter fortidens klima – og muligens mikrober. Tidligere studier antyder at disse inneslutningene inneholder saltelskende (halofile) organismer, men deres mengde, identitet og aktivitet er fortsatt et mysterium.
Teamet vårt vil kombinere banebrytende avbildning, DNA-sekvensering og langtidsdyrking for å avsløre hva som skjuler seg inni halitt. Vi skal skanne halittprøver med røntgentomografi for å lokalisere inneslutningene, bruke ultrarene laboratorier og avanserte molekylære teknikker for å oppdage og identifisere mikrobielt DNA – selv fra ekstremt lave konsentrasjoner – og vi vil forsøke å dyrke disse eldgamle mikrobene under kontrollerte forhold, og tøye grensene for mikrobiologi med flerårige inkubasjoner.
Å forstå overlevelsesstrategier i salt hjelper oss å rekonstruere Jordens paleomiljøer, forutsi hvordan liv tilpasser seg økende saltholdighet under klimaendringer, og til og med veilede jakten på liv på Mars, hvor lignende saltlager finnes. Utover dette produserer halofiler unike enzymer for bioteknologi og påvirker sikkerheten til underjordiske saltkaverner som brukes til energilagring. Ved å avsløre den skjulte mangfoldigheten av liv i halitt vil Salty utvide vår kunnskap om motstandsdyktighet, evolusjon og mulighetene for liv utenfor Jorden.
This project is funded via the FRIPRO scheme by the Norwegian Research Council Nr 360360
