For barn og unge som flykter uten foreldre eller andre omsorgspersoner er det ofte krevende å etablere et trygt og meningsfylt liv i et nytt land. Forskning viser at unge møter barrierer både med hensyn til å etablere stabile omsorgs- og vennenettverk, få tilgang til helse og velferdstjenester, samt få innpass på bolig-, utdannings- og arbeidsmarkedet.
I dette prosjektet utforsker vi hva som gjør at unge opplever relasjonell livskvalitet («relational wellbeing») til tross for utfordringene de møter. Hvordan utvikles relasjonell livskvalitet over tid, i ulike kulturelle og politiske kontekster? Det gjør vi ved å følge en gruppe unge voksne som kom til Norge, Finland og Storbritannia som enslige mindreårige flyktninger. Over tid vil disse unge voksne oppleve at offentlige myndigheter, som barnevern- og sosiale tjenester, får en stadig mindre sentral rolle i deres liv samtidig som viktigheten av selvstendige sosiale nettverk øker.
For å få kunnskap om hvordan relasjoner utvikles over tid, følger vi den samme gruppen unge voksne gjennom tre år. I hvert land undersøker vi hvordan unge beskriver og illustrerer sine nettverk og viktige relasjoner. Vi intervjuer også personer som de opplever har vært viktige for dem og nominerer som 'verdipersoner'. Ved å samle fortellinger om relasjonell livskvalitet fokuserer vi på hvordan gjensidighet utvikles i relasjoner. Vi er opptatt av hva deres erfaringer kan fortelle oss om hvordan unge flyktninger blir tatt imot i Finland, Norge og Storbritannia.
For å få frem nyanserte fortellinger jobber vi med kreativ forskningsmetodikk. Sammen med kunstterapeuter og billedkunstnere vil deltakerne lage gjenstander og bilder som reflekterer relasjonell livskvalitet. Vi gjør dette på tre måter - først ved å be dem vise oss hvordan relasjonell livskvalitet ser ut deres daglige liv sammen med andre i dag. Så ber vi dem forestille seg hvordan det kan se ut i fremtiden. Til slutt ber vi dem huske hva de opplevde som relasjonell livskvalitet før de forlot hjemlandet sitt. Vi setter sammen fortellingene, bildene og objektene for å se hvordan relasjonell livskvalitet i fortid, nåtid og fremtid utvikles over tid.
For å få dette til, samarbeider vi tett med de unge deltakerne. To unge voksne har rollen som “ambassadører” og bistår oss med å rekruttere og holde kontakt med de andre deltakerne over alle tre år samt å formidle funn fra forskningen.
