Pasientforløp hos pasienter med depresjon - registerbasert studie
TIDSTRENDER I DEPRESJONSOMSORGEN
Det har vært økt oppmerksomhet på psykisk helse i befolkningen og helsepolitiske føringer fra myndigheter. For å belyse hvordan det har påvirket behandlingsvalg, undersøkte vi endringer i depresjonsomsorgen i perioden 2009-2015. Vi fant at flere pasienter tilbys samtaleterapi enn før, samtidig som færre får legemidler og sykemelding. Imidlertid får fortsatt flere eldre antidepressiva og færre får samtaleterapi enn pasienter i arbeidsaktiv alder.
VARIASJON I DEPRESJONSOMSORGEN
Depresjon er mer utbredt blant kvinner og de med lav sosioøkonomisk status. For å belyse hvordan sosial ulikhet påvirker depresjonsomsorgen, undersøkte vi sammenhengen mellom pasienters kjønn og utdanningsnivå, og fastlegers depresjonstiltak. Resultatene viser at høyt utdannede kvinner var den største gruppen, og de hadde mindre sannsynlighet for å få antidepressiva enn lavere utdannede kvinner. Det ble ikke funnet utdanningsforskjeller blant menn. Også høyt utdannede kvinner sykemeldt med depresjon hadde mindre sjanse for å få antidepressiva sammenlignet med alle andre gruppene, og større sjanse for å få samtaleterapi enn lavere utdannede kvinner.
Fastlegeordningen skal bidra til likeverdige helsetjenester. For å belyse hvordan organisatoriske forskjeller påvirker depresjonsomsorgen, undersøkte vi sammenhengen mellom fastlegers praksiskarakteristika og depresjonsomsorg. Vi fant at pasienter som hadde gått til samme fastlege i lang tid fikk sjeldnere samtaleterapi og antidepressiva enn pasienter med et mer kortvarig lege-pasientforhold. Pasienter i distriktene hadde lavere sannsynlighet for å få samtaleterapi og noe høyere sannsynlighet for å få antidepressiva, enn pasienter i byområder.
I Nederland er depresjonsomsorgen i allmennpraksis teambasert (psykiatrisk sykepleier). For å belyse betydningen av strukturelle forskjeller, sammenlignet vi depresjonsomsorg i allmennpraksis i Norge og Nederland. Resultatene viser at pasienter i Nederland hadde lavere sannsynlighet for oppfølgingskonsultasjoner enn i Norge, men at det ikke var noen forskjell mellom landene når konsultasjoner med psykiatrisk sykepleier inkluderes. Det var høyere sannsynlighet for å få antidepressiva blant deprimerte pasienter i Nederland enn i Norge.
Datagrunnlaget for studiene er koblete opplysninger fra KUHR, NPR, Reseptregisteret, FD-trygd, Utdanningsdatabasen, Folkeregisteret og Fastlegedatabasen. Studiepopulasjonen er hele befolkningen 18 år og eldre, og studieperioden er 2008-2016.
Publikasjoner i NVA
Unemployment and associations with diagnosed health problems in the Norwegian GP-DEP study: a repeated cross-sectional register study (2010–2016) – Haukenes, Inger; Ruths, Sabine; Smith-Sivertsen, Tone; Hetlevik, Øystein; Hensing, Gunnel; Knudsen, Skrindo, Kristin, Ann; Baste, Valborg. 2025, BMJ Public Health. Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Göteborgs universitet, Folkehelseinstituttet, NORCE Research AS.
Depression care trajectories and associations with subsequent depressive episode: a registry-based cohort study (The Norwegian GP-DEP study) – Riiser, Sharline; Smith-Sivertsen, Tone; Baste, Valborg; Haukenes, Inger; Hetlevik, Øystein; Ruths, Sabine. 2025, BMC Primary Care. NORCE Research AS, Universitetet i Bergen, Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus.
Depression care trajectories and sustainable return to work among long-term sick-listed workers: a register-based study (The Norwegian GP-DEP Study) – Meling, Marie, Heidi; Baste, Valborg; Ruths, Sabine; Anderssen, Norman; Haukenes, Inger. 2025, BMC Health Services Research. Universitetet i Bergen, NORCE Research AS.
Se alle