Kulturbaserte løsninger (KbL) kan forbedre eller gi et alternativ til eksisterende rammeverk for naturbaserte løsninger (NbL). Der NbL fokuserer på lokale infrastrukturtiltak for klimatilpasning, blir ofte samfunn og kultur ringvirkninger heller enn medeiere i løsningene. KbL ble lansert av Unesco i 2016 som et rammeverk for kulturell kunnskap og praksis utviklet gjennom århundrer som gir løsninger på klimautfordringer gjennom byggteknikk, kulturlandskap, praksiser, og måter å organisere samfunnet på. Kulturbaserte løsninger ligger dermed i skjæringspunktet mellom kultur og natur, og kan være med å skape bærekraftig klimatilpasning på et landskaps- og samfunnsnivå.
I løpet av denne fireårige studien (2025-2028) vil forskerne vurdere hvordan lokale, tradisjonelle og urfolks praksiser for skjøtsel av landskapet kan adressere de grunnleggende årsakene til klimasårbarhet. Ved å utforske fire casestudier over hele Norge – urbant landbruk (Oslo), kystlynghei (Nordhordland), seterdrift (Valdres) og sanking (Salten) – skal dette samarbeidet undersøke hvordan kulturarv kan – i møte med moderne rurale og urbane praksiser – fremme bærekraftig klimatilpasning. Lokale museer, frivillige, grunneiere, skoleelever, og andre vil bli invitert til å delta.
Prosjektet er organisert omkring to KulturVerkSted som vil bli holdt på hver plass i starten og slutten av prosjektet. Verkstedene vil bruke kunstbaserte forskningsmetoder i en deltakende øvelse som kartlegger verdier som bidrar til bærekraftig klimatilpasning. Kartene skal innbindes og utstilles i siste runde KulturVerkSted, og i ettertid på det lokale biblioteket. Gjennom hele prosjektet vil deltakerobservasjon, vandreiintervjuer og målrettede intervjuer skape innsikt i hvordan disse aktørene er med å skjøtte landskapet. Prosjektet vil slik kartlegge hvordan praksisene påvirker landskapet gjennom å forme blant annet artsmangfold, vannavrenning, og temperatur. Prosjektet vil også undersøke hvordan praksisene kan påvirke andre områder som demokrati, utenforskap, og helse. Målet er at forskerne skal engasjere seg aktivt og deltakende for å lære praksiser og tilegne seg kunnskap i og om landskapet, og om forbindelsene mellom mennesket og jordsystemene. Gjennom denne tilnærmingen ønsker forskerne å skape akademisk dialog og praktisk politisk innsikt i kulturens rolle i helhetlig skjøtsel av landskapet for bærekraftig tilpasning av arealer under press.
