Skruis sypol so 2021

Vippepunktene for de store klimaendringene må fortsatt overvåkes

Banebrytende forskning, samt tett samarbeid mellom vitenskap og politikk, er den eneste måten å forhindre destabilisering av de store systemene som påvirker klimaet på jorda, som hav, vind og isbreer.

Det er hovedbudskapet fra de tre vippepunktprosjektene i EU Horizon-2020 Tipping Points in the Earth System (TiPES), Our Common Future Ocean in the Earth System (COMFORT) og Tipping Points in Antarctic Climate Components (TiPACCs). De tre vertskapsinstitusjonene Universitetet i København, NORCE og Universitetet i Bergen står bak en policybrief som diskuteres i EU.

Hvorfor disse tre prosjektene?

Jo fordi disse har et spesielt vippepunktansvar i sine målsettinger. Prosjektene forholder seg til vippepunktproblematikk på ulike måter og bruker ulike metoder for å finne en oversikt.

Lenke Addressing knowledge gaps in climate science, in support of IPCC reports | Programme | H2020 | CORDIS | European Commission (europa.eu)

Hovedpunkter:

  1. En spesiell rapport med fokus på vippepunkter i IPCC-sammenheng er nødvendig for å kunne bruke kunnskap på tvers av ulike vitenskapelige miljøe samt for å informere beslutningstakere og allmennhet om risikoen ved å krysse vippepunkter som er resultat av menneskeskapte klimaendringer.
  2. Akutt iverksetting av en drastisk reduksjon av klimagassutslipp som er hovedårsaken til global oppvarming og havforsuring. Dette for å unngå ytterligere stabilitetstap av store vippeelementer i jordsystemet og langvarige endringer i havene.
  3. Reduksjon av avskogingsrater i både tropiske og boreale skoger sammen med arbeidet med bindende internasjonale avtaler for å begrense arealbruksendringen til bærekraftige nivå. Et globalt satellittbasert overvåkingssystem bør også iverksettes for å vurdere helsen til terrestriske økosystemer. Samtidig vil storskala økosystembeskyttelse og skogplanting bidra til å redusere atmosfæriske klimagasskonsentrasjoner globalt og redusere tørkerisikoen regionalt.
  4. Hensiktsmessig global ressursforvaltning må iverksettes for å oppnå reduksjoner i klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. Verden må engasjere seg i en endring mot i ) grønn energiproduksjon, ii) bærekraftig utnyttelse og matproduksjon både på land og i havet, og iii) klimavennlig arealbruk og byplanlegging og utvikling.
  5. Klimanøytrale omstillinger må oppnås raskt, og man kan allerede se fremgang. Et eksempel er EUs Green Deal, inkludert målet om å bli klimanøytral innen 2050 støttet av "Restore our Ocean and Waters by 2030-mission", samt den europeiske klimapakten. Det er imidlertid viktig at disse prosessene akselereres for å forhindre den kumulative og sammensatte negative samfunns- og jordsystempåvirkningen.
Tegning
Nøkkeltall fra de tre EU-Horizon-prosjektene som sammen har gitt policyinnspill til EU ad vippepunkt for viktige klimahopp.

Policyrapporten som EU har fått fra H2020 Projects on Tipping Points: TiPES, COMFORT, and TiPACCs

Policyrapport