NORCE er med i tre nye Forskningssentre for miljøvennlig energi

– Vi kan ikke nå våre ambisiøse klima og energimål uten å satse på forskning og utvikling. Jeg har store forventninger til de nye sentrene. De vil bli helt sentrale i arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger slik at vi kan realisere lavutslippssamfunnet i 2050, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding fra Regleringen

– Forskningssentrene for miljøvennlig energi er helt sentrale i den energiomstillingen det norske samfunnet skal gjennom. Og det er viktig at vi kan ta kunnskapen raskt i bruk. Så vet vi at det blir stort behov for kompetanse på energiområdet framover. En viktig oppgave for de nye sentrene blir derfor å utdanne flere med doktorgrad og bidra i undervisning på masternivå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i samme pressemelding.

– Gratulerer så mye til de åtte sentrene som har fått støtte. Disse sentrene skal kombinere langsiktig forskning og anvendelse av resultater, både underveis og etter endt prosjektperiode. Norge har over tid bygget opp sterk kompetanse innenfor energiforskning og miljøvennlig energi, og gjennom de nye sentrene sikrer vi ny kunnskap også for fremtiden, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er konsortier ledet av utpekte forskningsinstitusjoner. Sentrene skal drive forskningsaktivitet på høyt internasjonalt nivå i samarbeid med næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. Forskningen i sentrene skal bidra til å løse sentrale utfordringer på energi- og klimaområdet og styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv.

Ordningen er forvaltet av Forskningsrådet med finansiering fra Energidepartementet. Per i dag er det 13 forskningssentre for miljøvennlig energi, 8 av sentrene avslutter sin virksomhetsperiode i 2024/2025 og skal erstattes av nye sentre. Sentrene som har fått midler nå jobber blant annet med solenergi, batterier og karbonfangst og -lagring og får fra 120 til 180 millioner kroner hver som fordeles over åtte år.

– Vi skal lagre CO2 mye raskere, i mye større volum og i flere typer reservoarer enn det vi har gjort hittil. Det gir nye kunnskapsbehov, nye tekniske utfordringer, og det krever tillit og aksept i samfunnet. Jeg er veldig glad for at NORCE nå skal få forske på begge deler i FME-et gigaCCS (Norwegian Research Centre of Excellence for Carbon Capture and Storage), sier Sarah Gasda, forskningsleder for Computational Geosciences and Modelling i NORCE.

Gasda vil lede forskningsaktiviteter knyttet til CO2-lagring i FME-et GigaCCS. I tillegg vil NORCE her lede en arbeidspakke om aksept og tillit til karbonfangst- og lagring i samfunnet og det betyr at også NORCE sine klima og samfunnsforskere er koblet på i denne FME-tildelingsrunden. SINTEF er vertskapsinstitutt for gigaCCS. I tillegg er NGI, IFE, NTNU, UiO og UiB med.

FME RenewHydro ledes av Liv Randi Hultgren ved NTNU og skal utvikle vannkraften for å gjøre den mer fleksibel og bidra til mer bærekraftig fornybar energi. Vannkraften er per i dag den eneste av de fornybare energikildene som kan lagres, noe som gjør det mulig å balansere produksjon og forbruk mellom ulike tider på året. RenewHydro vil fokusere på teknologi, biologi, økonomi, samfunn og klima, og samarbeide tett med eksperter fra vannkraftindustrien og forvaltningen for å løse sentrale utfordringer innen energifeltet.

Kombinasjonen av vitenskap og innsikt fra brukerpartnere, gir RenewHydro en unik posisjon for å drive innovasjon og kunnskapsutveksling, med mål om å støtte opp under nasjonale energi-, klima- og naturmål.

– Vannkraft spiller en kritisk rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn, og vi er utrolig glade og fornøyde for å kunne bidra til det nye senteret. Dette vil gi oss en særlig mulighet til å koble klimaforskning til utvikling av en bærekraftig ressurs som vann. Det er ikke tvil om at vi i fremtiden må vi ha en enda mer fleksibel vannproduksjon, og en enda bedre forståelse av sammenhengen mellom klima og energiproduksjon, sier Øyvind Paasche, avdelingsleder Klima i NORCE.

FME RenewHydro ledes av NTNU og har i tillegg seks norske og tre internasjonale forskningspartnere, samt 21 brukerpartnere. I tillegg til Paasche vil NORCE-forskerne Ole Wulff og Lu Li fra forskningsgruppen Regionalt klima og klimaservice, samt Ulrich Pulg som jobber ved Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) delta i arbeidet ved senteret.

Det tredje senteret vi skal delta i heter FME ZeMe- Zero Emission Metal Production. ZeMe har som mål å utvikle ny klimanøytral og energieffektiv teknologi for metallurgisk industri. Senteret vil utvikle teknologi frem mot industriell demonstrasjon. I tillegg vil senteret bidra til en mer sirkulær og ressurseffektiv verdikjede og legge til rette for energieffektiv CO2 fangst fra industrien som en del av løsningen for reduserte klimagassutslipp.

– Vår ekspertise her i NORCE er måleteknologi, modellering og sirkularitet, forteller Ulrik Thisted, prosjektleder i NORCE for FME-et.

Både teknologer og samfunnsvitere fra NORCE er med i dette prosjektet også som innebærer forskning ikke bare i Grimstad og Kristiansand, der Ulrik Thisted holder til, men også i Stavanger.

– Dette er også et tungt industrisamarbeid og bygger videre på SFI-en vi har hatt og kobler opp alle de største aktørene fra norsk metalurgisk industri, sier Ulrik Thisted .

NTNU og SINTEF er vertskap ZeMe.