Mikroplast – når plastsøppel blir til farlig forurensning

Opp mot 12,7 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Dette tilsvarer at et lastebillass med plast dumpes i havet hvert minutt. Hvis ikke vi gjør noe, kommer denne mengden til å dobles innen 2030. Plasten kommer fra husholdninger, landbruk, bildekk, bygg, industri og mye annet.

Det som går under radaren, er omfanget av mikroplast som også finnes overalt i naturen og havet. Mikroplast er bitte små plastbiter som kommer fra plastsøppel som brytes ned i naturen eller som sliter seg løs fra emballasje, beholdere og tekstiler.

– Mikroplasten er trolig det verste. Og det er her plastproblemet i ytterste konsekvens går fra å være søppel til forurensing med risiko for økosystem og levende liv. Vi kjenner ikke fullt ut de helsemessige konsekvenser av mikroplast for mennesker. Sist kom det en studie som viser en mulig sammenheng mellom mikroplast og hjertesykdom, sa assisterende konserndirektør i NORCE Klima og miljø Hans Kleivdal da han innledet arrangementet ‘Hvordan løser vi plastfloken?’ under One Ocean Week.

Kleivdal viste til en studie der 257 pasienter med åreforkalkning har blitt testet for om de hadde mikroplast i blodårene. Resultatene viste at de pasienter som hadde plastbiter i blodårene, hadde betydelig høyere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død sammenliknet med pasientene uten betydelige nivå av mikroplast i blodårene. Studien har blitt kalt den første som viser sammenheng mellom mikroplast og slik risiko hos mennesker, selv om forskerne ikke kan si om det direkte var mikroplasten som gjorde at pasientene ble syke og døde.

Den gode nyheten er at det er mulig å redusere mengden mikroplast i vann og sjø. På Lisle Lyngøy i Vestland – som har blitt kalt ‘plastøyen’ på grunn av de absurde mengder plast som hoper seg opp der – er mikroplast redusert med 99,5% ett år etter rydding av plastsøppel, viser en studie fra NORCE.

Den – foreløpig – dårlige nyheten er at ferske resultater fra NORCE sitt ‘Rein Hardangerfjord forskningsprosjekt’ viser at det er mye mikroplast i fjorden selv etter igangsetting av verdens største plastryddeaksjon ‘Rein Hardangerfjord’.

– Vi ser foreløpig ingen nedgang i mikroplast i fjordvannet, men det er for tidlig å konkludere om effektene av ryddeaksjonen som omfatter gradvis rydding av hele fjorden over en periode på 5 år, sa seniorforsker og prosjektleder i NORCE Gunhild Bødtker.

Bødtker er også leder for North Atlantic Microplastic Centre (NAMC), der eksperter jobber målrettet med sentrale emner i mikroplastproblemet. Både hos NAMC og deltagerne på arrangementet er det enighet om plastproblemet skal løses både lokalt og på tvers av landegrenser. Det utarbeides og forhandles for tiden om lover og regler internasjonalt og i FN som skal muliggjøre løsninger på globalskala samtidig som det skal bygges kollektiv kunnskap som flere har gavn av.

NORCE stilte med flere forskere på arrangementet. Gaute Velle fortalte om plast i elver i Norge, Farhan Khan om prosjektet 'The Clean Shores, Great Lakes', Eugene Guribye om samskaping som metode for ryddeaksjoner, Helge Avlesen om kartlegging og modellering av hvor plasten kommer fra, og Alessio Gomiero om hvordan vi kan måle risikoen ved plastforurensning.