Vil undersøke batteriproduksjon som mulig grønn industrisatsning i Agder

Tilgang på billig og fornybar energi kan gjøre regioner attraktive for etablering av fornybar industri. Nå skal NORCE-forskere undersøke hvordan Agder kan være attraktiv region for etablering av en batteri-industri.

Sist oppdatert: 24. feb. 2022
Publisert 24. feb. 2022
Julie Runde Krogstad NORCE
Seniorforsker Julie Runde Krogstad leder prosjektet som skal undersøke rammebetingelsene for en batteriindustri i Agder og ringvirkningene av dette. Foto: NORCE

Batterier kan bidra til det grønne skiftet ved å lagre overskuddsenergi fra solceller og vindturbiner, noe som er spesielt viktig med tanke på å få til en elektrifisering av transportsektoren.

I 2021 la NHO frem rapporten "Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder". Her anbefaler de å satse på batteri-industri, som de fremhever som Norges største eksportmulighet basert på elektrifisering – større enn både hydrogen og havvind til sammen.

Det er godt nytt for Agder. Regionen har de siste årene posisjonert seg som "The Battery Coast" (batterikysten, red.) og har i tillegg ambisjoner om å bli den første nullutslippsregionen i Norge. Morrow Batteries har som mål å bygge verdens mest bærekraftige batterifabrikk i Arendal og på Universitetet i Agder etableres det utdanningsforløp innen batterikunnskap.

Agder har de siste årene argumentert for at regionen har naturgitte fordeler som overskudd av fornybar kraft, kort vei til Europa og en betydelig prosessindustri som eksempelvis Glencore Nikkelverk og Elkem, som er ideelle for batterisatsing. Glencore produserer metaller som brukes i batterier, og bruker grønn norsk strøm i den energikrevende elektrolysen. Råmaterialet kommer fra vestlige gruver og det brukes også mye resirkulert materiale. Elkems datterselskap Vianode produserer anodegrafitt i en egenutviklet prosess med redusert energiforbruk. Også Vianode har lykkes med å resirkulere anodegrafitt fra brukte batterier.

Men rapporten fra NHO peker også på at det må handles raskt for å tiltrekke seg ny industri innen fornybar energi. Derfor skal forskere i NORCE og ved Universitetet i Agder undersøke betydningen av eksisterende politiske, energiøkonomiske og industrielle rammebetingelser for å utnytte fornybar kraft til grønn næringsutvikling i Agder, med fokus på batterisatsingen.

Prosjektet FORNYAGDER har nettopp fått innvilget 5 millioner kroner av Agder fylkeskommune og er et samarbeid mellom forskerne, en rekke lokale samarbeidspartnere inkludert Eyde-klyngen som vil bidra til at prosjektet forankres i eksisterende arenaer og nettverk knyttet til prosessindustrien.

– Vi skal blant annet undersøke hvordan lokale ressurser som energi, infrastruktur og ekspertise fungerer for å tiltrekke seg og utvikle nye former for energiintensiv industri, og da særlig batteriindustri, sier prosjektleder og seniorforsker i NORCE, Julie Runde Krogstad.

– Dette skal vi undersøke ved å sammenligne Agder med andre regioner som har etablert batterifabrikker.

Sammen med forskerne Søren Djørup og Knut Grove i NORCE, og tre forskere fra Universitetet i Agder skal hun undersøke politiske, energiøkonomiske og industrielle rammebetingelser for en batteriindustri i Agder og ringvirkningene av dette.

– Energiøkonomiske rammebetingelser handler om forutsigbar tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser, mens de industrielle rammebetingelsene handler om ringvirkninger av grønn næringsvirksomhet blant annet langs verdikjeden og i FoU-miljøer i regionene i lys av tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser, forteller Krogstad og tilføyer:

- Prosjektet kan gi viktig kunnskap for hvordan lokale myndigheter kan ta grep for å legge til rette for grønn næringsutvikling i Agder.

Vil forutsi effektene av tiltak med energimodell

For å få oversikt over energibalansen i Agder og mulighetene til å påvirke dette med regionale tiltak, skal Søren Djørup bruke et energisystem-verktøy.

Det internasjonalt anerkjente EnergyPLAN-verktøyet har blitt brukt flere ganger i europeiske prosjekter, men det er første gang det brukes til å bygge en energimodell av Agder. Gjennom modellen kan forskerne gi et samlet bilde av all energi i regionen og forutsi effekten av ulike tiltak innen energiforsyning og energieffektivisering samt se endringer i fremtidige behov. Dette skal hjelpe med å gi oversikt over fremtidige scenarier og mulighetsrom for det regionale energisystemet i Agder.

– Med modellen kan vi for eksempel måle effekten av nye fabrikker og andre tiltak. Hva betyr det for eksempel for forsyningen hvis man bygger ny vindkraft, spør Søren Djørup som også skal undersøke mulighetene og utfordringene for Sør-Norges kobling til det europeiske energimarkedet.

– Som den seneste tid har vist, henger regionale energisystemer i Norge sammen med den europeiske markedsutviklingen. Det har blitt tydelig at særlig Sør-Norge er koblet sammen med Europa og er integrert i det europeiske energimarked. Dette er en utfordring for regionen – hvordan kan Agder skape en grønn energiregion under de nåværende betingelser? Dette vil vi også undersøke i prosjektet, forteller Djørup.

Sammenligner med andre regioner

FORNYAGDER sammenligner Agder med Nordland i Nord-Norge og Västerbotten i Nord-Sverige. Begge regionene har etablert batteriindustri basert på fornybar kraft og er i gang med å etablere storskala produksjon av batterier.

– Agder ønsker å hevde seg i den grønne omstillingen. Derfor er den komparative tilnærmingen viktig i prosjektet. Hvis man skal lykkes i omstillingen, er det relevant å sammenligne med andre regioner. Batterisatsingen i de tre regionene blir ulikt påvirket av europeiske, nasjonale og lokale rammebetingelser. Hvordan har de håndtert rammebetingelsene ulikt og hvordan har det påvirket dem? sier Krogstad og slutter:

– Dette gir oss mulighet for å vurdere hvordan rammebetingelser varierer, og hva dette betyr for regionenes vekst og posisjonering i det grønne skiftet. Samtidig vil det bidra til læring mellom de tre regionene og til hvordan kommuner og fylkeskommuner kan ta en ledende rolle knyttet til kraftkrevende industri i det grønne skiftet, og utnytte tilgangen på fornybar kraft