Ny havnivårapport for Norge: – Vi kan ikke ignorere problemet

Tekst: Tori Pedersen, Bjerknessenteret Video: Thomas Hovmøller Ris, NORCE

Rapporten tar utgangspunkt i forskjellige utslippsscenarioer. For scenarioer med høye klimagassutslipp vil de fleste steder langs kysten i Norge merke at havet stiger fram mot år 2100.

Havforsker Kristin Richter ved NORCE og Bjerknessenteret jobber med havnivå og har jobbet med rapporten sammen med en rekke forskere. Det er spesielt èn ting hun ønsker å trekke fram.

– Vi har landheving i Norge og derfor har det ikke vært så mye fokus på havnivåstigning. Det har vært lite havnivåstigning de siste 100 årene, men det er i ferd med å snu. Når vi ikke tror at det vil bli et problem her i Norge, blir det en falsk trygghetsfølelse. Vi går fra stabilt havnivå til stigende havnivå mange steder nå. Vi kan ikke ignorere problemet, vi må forholde oss til det, sier Richter.

Landheving

Det er ikke bare havet som stiger. Landet i Norge stiger også. Landhevingen skyldes at isen som tynget ned jordskorpen under istiden er borte. I løpet av dette århundret vil norskekysten heve seg med mellom 5 og 50 centimeter. Derfor har Norge så langt hatt et ganske stabilt eller til og med fallende havnivå, og har dermed ikke fått kjenne på konsekvensene. Nå stiger havet raskere enn landet langs store deler av norskekysten. Landhevingen er størst innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

Minst landheving er det langs sør- og vestlandskysten. Dermed vil denne delen av landet oppleve mest havnivåstigning.

– Selv med det laveste utslippsscenarioet kommer havet i Bergen til å stige mellom 20-30 centimeter frem mot år 2100. Vi kommer til å få flere oversvømmelser. Vi må gjøre tiltak for å beskytte oss, i alle fall i de sårbare områdene, sier Richter.

Større flomrisiko

Høyere havnivå vil føre til større fare for flom. En stigning på 10 centimeter vil føre til en tredobling av flomrisiko mange steder, ifølge rapporten. Flom fra hav vil nå høyrere og lengre inn på land oftere. Ifølge rapporten vil et stormflonivå som før i gjennomsnitt bare oppsto hvert 200ende år, inntreffer langt oftere fram mot år 2100. I Bergen kan man forvente at ekstreme vannstandsnivåer blir en årlig hendelse mot slutten av århundret.

– Det blir flere oversvømmelser, det er helt klart. Dersom man øker middelvannstanden med 20, 30 eller 50 centimeter, og så kommer ekstremhendelser på toppen, da blir det høyere og flere oversvømmelser, sier Richter.

Worst-case scenario

Forrige rapport om havnivået i Norge kom i 2015. I 2024-utgaven er det lagt til et scenario som heter “lav sannsynlighet – stor konsekvens”. Den tar utgangspunkt i svært høye utslipp.

– Denne er knyttet til iskappen på Antarktis. Vi vet litt om prosessene, men vi vet ikke helt når det kan skje og hvor raskt det kan gå eller hvor mye is som kan smelte. Derfor er det stor usikkerhet knyttet til denne. Vi tror det er lav sannsynlighet for at det blir et stort bidrag fra Antarktis i løpet av århundret, men det kan ikke utelukkes. Derfor er det viktig å forske videre på Antarktisk, sier Richter.

Veien videre

Global oppvarming er grunnen til at havet stiger. Vannet utvider seg når det blir varmere, isen smelter og renner ut i havet. Stigende havnivå fører til økt risiko og kystnasjoner, som Norge, må tilpasse seg. Bonaduce trekker fram noen viktige punkt for videre forskning.

– Det blir viktig med fjernmålingsdata som er optimalisert for kystområder. I tillegg er stormflo og havbølger grunnleggende for å forstå hvordan den globale havnivåstigningen kan påvirke lokalt. Og prognoser for stormflo og havbølger bør inkluderes i den neste klimarapporten til FN.